Klima Matsikkerhet

Det lønner seg å satse på klimatilpasning nå

Staten Norge har brukt flerfoldige milliarder på å håndtere effektene av pandemien og krigen i Ukraina. Sårbarheten i vårt samfunn har kommet høyt på den politiske dagsorden. 

I håndteringen av krisene har det blitt vist handlekraft.

Store penger har blitt brukt på helsevesen, forsvar, sikring av matforsyning og kompensasjon av strømutgifter. 

Likevel er det slående hvor lite midler som blir satt av til å møte fremtiden og gjøre et reelt taktskifte for å møte klimaendringer som vi vet kommer.

Se live-sending med Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Klimarisikoen er høy, også for Norge

Klimaendringene som kommer vil være av en annen kaliber enn det vi er vant med. 

Flommene de siste årene gir oss stadige påminnelser om hvilke konsekvenser vi har i vente.

Når 50 eller 200-års flommer kan skje hvert tiende eller hvert femte år, da bør vi gjøre mer. 

Prognosene er entydige, det blir mer nedbør de neste tiårene på Vestlandet. Det vil bli år med ekstrem tørke. 

Så da skulle vi vil forvente at staten Norge bruker betydelig midler til å være føre var. 

Her lukker vi øynene for det åpenbare og må i stedet bruke mange ganger mer for å reparere, enn det vi i dag kunne brukt for å investere i tiltak som reduserer kostnader fra styrtregn og flom. 

Les mer: Klimakrisen er ikke lenger et grelt fremtidsscenario. Det er bra.

Norge må bevege seg fra kompensasjon og reparasjon til forebygging og investeringer 

Investeringer i forebyggende klimatiltak vil hindre skader og ødeleggelser. 

God planlegging og koordinering er nødvendig for å få mest mulig av investerte midler.

Selv om det er en bevegelse i rett retning i økt koordinering mellom ulike etater, er det fortsatt rom for mer samarbeid. 

God og kostnadseffektiv klimatilpasning fordrer kunnskapsdeling og sektorovergripende planverk.

Uten slikt samarbeid er risikoen for feilinvesteringer overhengende stor. 

Rethink Food mener et krafttak for klimatilpasning er prekært å få i havn.

Stortinget bør derfor søke tverrpolitisk enighet om et slikt løft.

Å opprette et eget fond til klimatilpasning kan være en mulig løsning. 

Hva er klimatilpasning?

Klimatilpasning er kjedelig, men lønnsomt på sikt 

Langt viktigere enn innretning, er at de årlige midlene til klimatilpasning økes – og det betydelig.

Det gjelder også i høyeste grad også innenfor matproduksjon, både til havs og lands. 

Et mer voldsomt vær vil utvilsomt gjøre det mer utfordrende å produsere mat her nord. Samtidig vil Norge få lengre vekstsesong. 

Uten vesentlig mer midler til enkle grep som drenering og vanningsanlegg, vil gleden av lengre vekstsesong bli spist opp av mer ekstremvær. 

Klimatilpasning inviterer kanskje ikke til de mest kule snorklippingene, men definitvt de mest lønnsomme. 

Så la oss håpe at dagens politikerne er fremsynte nok til at de ser hvilke snorer de bør kappes om å klippe.