Kostholdsråd

Vil de nye kostrådene bety kroken på døra for norsk kjøttproduksjon?

For å sette hele debatten om de norske kostrådene i kontekst:

Vi har enorme helseutfordringer. Vi blir stadig flere eldre, samtidig som vi spiser på oss livsstilssykdommer. 

Det er derfor superviktig at vi spiser sunnere. 

Det er det store bildet alle utenfor matbransjen tenker på. 

Derfor virker det så RART for folk utenfor næringen, at landbruket er «mot» kostrådene og vil så tvil om forskningen bak. 

Kjøtt er ikke usunt i seg selv

Det er klart det virker urettferdig at staten kommer og peker på DEG, kjøttprodusenten, som årsak til at vi er usunne. 

Kjøtt er ikke nødvendigvis usunt i seg selv.

Det handler om riktig type kjøtt og mengde. Kjøtt inneholder mange viktige næringsstoffer og proteiner er som kjent kroppens byggesteiner. 

Matbransjen har også gjort mange grep for å få maten sunnere. 

Norsvin har over tid avlet frem norsk svinekjøtt til å bli magert. Vi snakker om en reduksjon på mange cm fett per kotelett! 

Det pågår også et bransjeinitiativ for å redusere salt, sukker og fett i maten. 

Nordmenn spiser seg syke

Saken er, nordmenn spiser ikke nok grønnsaker. 

Vi spiser for mye dårlig mat vi ikke har behov for. Det er mat og snacks som inneholder mye fett, sukker og salt. 

Det er ikke noe problem å få folk til å spise mer kjøtt. Mennesker elsker kjøtt. 

Vi får vann i munnen når vi lukter stekt kjøtt. Ingenting gjør oss mer ville i bartene enn lukta av grillmat. 

Derfor trenger vi tydelige kostråd. Som får oss til å velge sunnere. 

Vann i stedet for brus. 

Grove kornprodukter i stedet for kanelboller og skolebrød.

Mer fisk.  

Mer grønnsaker, frukt og bær.

Men, betyr det kroken på døra for norsk landbruk? 

Nei. 

For det første, det tar tid å endre vaner. Folk kommer ikke til å redusere kjøttforbruket sitt over natta. 

For det andre, folk følger jo ikke dagens kostråd en gang. Det vil ta lang, lang tid før folk – om noen gang – kommer ned i 350 gram i uka. 

Melk og kjøttforbruket kommer til å gå ned fremover. Det tar oss til det tredje punktet: 

Norsk landbruk må finne nye markeder for produktene sine. 

På tide å tenkte eksport

Vi tror det finnes folk som er villige til å kjøpe norsk kjøtt og melkeprodukter. Men vi tror ikke nødvendigvis alle de folka bor i Norge. 

Vi tror det er mulig å demme opp for et fallende norsk marked, ved å lage produkter til et internasjonalt marked.

Vi tror det er mulig å selge norsk høykvalitetsmat produsert etter de beste standarder av rene råvarer, rent vann i ren norsk natur. Vi tror noen kundegrupper vil betale mange penger for slike delikatesser. 

Så vårt råd til landbruksnæringa er pust med magen og tenk heller på nye markeder som vil være villige til å betale for verdens beste kjøtt. 

Lytt til podcasten vår der vi snakker om Perspektivmeldinga og de nye kostrådene