5 tiltak for at norsk agtech skal lykkes i norsk jordbruk 

De siste tre årene har vi jobbet med prosjektet “agtech ut av startgropa” finansiert av Stiftelsen Teknologiformidling. 

Målet med prosjektet var å bidra til at banebrytende teknologier etablerte seg som  kommersielle bedrifter. Bedriftene skulle ut av startgropa og inn på banen for å konkurrere i markedet. 

Vår konklusjon er at det norske markedet for agtech ikke er modent. 

Fire av de fem bedriftene er i dag kommersielle, men dessverre ikke i den norske jordbrukssektoren. 

Alle de kommersielle bedriftene har per i dag valgt bort norsk jordbruk som sitt primære marked for sin teknologi. 

Det fører til at norsk mat mister tilgang på unik teknologi som kan øke både produksjonen og konkurransekraften.

Det synes vi er dumt. Her er våre forslag til å snu trenden. 

På kort sikt, kan myndigheter: 

1. Rausere tolkning av regelverk 

I Norge har vi strenge regler for produksjon av mat. Det er bra. Men, mange selskaper som vil tilby ny teknologi opplever å bli møtt med en streng og rigid tolkning av regelverk. 

I dialog med Mattilsynet får bedriftene høre “tja” og “kanskje” når de har søkt om bruk av teknologien i matproduksjonen. 

Mattilsynet virker å mangle kompetanse og retningslinjer for håndtering av nye teknologier og metoder, og vet dermed ikke hva de skal svare. 

Godkjenningssøknader får enten avslag eller blir virrende rundt i systemet i lang tid. 

Mangelen på vilje til å gi godkjenning eller dispensasjon gjør at mange bedrifter blir stående på vent. Det kan fort føre til økonomisk katastrofe for agtech-bedriftene.

Mattilsynet og andre tilsynsmyndigheter og direktorater må få en sentral rolle i  å skape rammer hvor sirkulære produksjonsprosesser med reduserte kostnader for miljø, natur og mennesker får starthjelp og fortrinn.

Store deler av dagens regelverk er skapt for å løse andre samfunnsoppgaver enn de som løftes øverst i dagens situasjon. Myndigheten må passe seg for å ikke bli den største barrieren for de samfunnsmål de selv har vedtatt.

2. Teknologinøytrale investeringsmidler fra Innovasjon Norge og Bionova

Innovasjon Norge og Bionova tilbyr i dag investeringsmidler til enkelte produksjoner og teknologier. Vi mener denne ordningen bør gjøres teknologinøytral, slik at produsenten selv kan avgjøre hva som er mest relevant for sin produksjon. 

Dagens virkemidler for å fremme ny miljøteknologi er langt fra ferdigutviklet og støtteordningene langt fra tilstrekkelig for å kunne nå de mål som er satt.

Bionova er en bra satsing på papiret , men det mangler fortsatt en strategi, virkemidler og penger til å innfri politiske mål. 

3. Markedsplassene og merkevareeierne må ta en større del av risikoen 

Vi mener markedsplassene for mat og merkevareeierne ikke kan stå og se på at bøndene står i en skvis: 

Press for å redusere klimagassutslipp på den ene siden og press for å redusere prisene på den andre. 

Vi mener hele verdisirkelen må gå sammen om å løse de store utfordringene i matsystemene. 

Uansett hvor mye dagligvareaktørene og fabrikkene reduserer energibruken sin, er det i primærleddet de store klimagasskuttene må gjøres og det er der endrede produksjonsmetoder gir størst reduksjon på belastningen av miljøet.

Vi mener at dagligvarekjeder, viktige aktører innen storhusholdning og offentlige innkjøp har et eget samfunnsansvar for å skape lønnsomhet for investeringer i bedre teknologi og produksjonsmetoder. 

Rethink Food mener bønder og matforedlere som går foran i å ta i bruk mer bærekraftige løsninger, bør kunne bli premiert i form av bedre priser, fremhevet i kampanjer og markedsføring og at disse produktene får en god og fremoverlent plassering i butikkhylla.

Vi mener at det er feil dersom det kun blir bønder og skattebetaler som må betale for en bedre matproduksjon. Dette ansvaret må i betydelig grad legges på de tonegivende aktørene i det norske matsystemet. 

På lang sikt: 

4. Standardisering 

I prosjektet “agtech ut av startgropa” har vi gang på gang sett at agtech-bedriftene blir bedt om bevis for at teknologien fungerer og gir de resultater som loves. 

Det er rimelig, og alle bedrifter vi har arbeidet med har skaffet seg god dokumentasjon på egen teknologi. 

Men dette er ikke bestandig nok, selv om anerkjente forskningsinstitusjoner står bak rapportene. Det kreves ofte ytterligere garantier fra uavhengig hold. 

Som en del av prosjektet har vi jobbet med standardisering sammen med Standard Norge. 

Tradisjonelt utvikles det i Norge og internasjonalt løpende en rekke standarder innen helseteknologi. Det gir helseinstitusjoner trygghet for at de apparatene de kjøper faktisk er underlagt en skikkelig og uavhengig vurdering. 

I den norske landbrukssektoren har det ikke vært vanlig å utvikle standarder innen landbruk og landbruksteknologi.

Her ligger det muligheter for både Landbruksdirektoratet og Mattilsynet, og det er all grunn til å merke seg de standardiseringsprosesser som andre land i verden allerede har iverksatt.  

5. Norge må bli et attraktivt pilotland for agtech  

Vi mener Norge bør bli et attraktiv pilotland for bedrifter som utvikler nye løsninger. 

For Norges del vil det være mange fordeler ved å legge til rette for at teknologiselskaper vil prøve ut sine løsninger i Norge. Det vil gi norsk landbruk og matproduksjon tilgang på flere løsninger enn det norske selskaper utvikler. 

Det er en realitet at bredden i teknologiutvikling i EU er større enn i Norge. At Norge er lillebror og EU storebror innen teknologi er ikke overraskende. EU er såpass mye større at det ikke er annet å forvente. Langt mer bekymringsfullt er det faktum at det  ikke er gitt at nye teknologiutviklere engang vil vurdere Norge som det mest aktuelle markedet å starte i.

Det er satt ambisiøse mål for utvikling av grøntnæringa i Norge. Volumet i produksjon skal økes betraktelig og helsedirektoratet anbefaler nå at vi skal spise hele 8 frukt og grønnsaker om dagen. 

For å lykkes med slike mål vil det være et godt og smart grep å gjøre Norge til et pilotland for agtech innen frukt, grønnsaker og, bær. Det bør gjelde for produkter produsert på friland og veksthus.

Vi Rethink Food spår at forbruket av kjøtt og melk vil gå ned frem mot 2035. For å opprettholde volum, helst øke norsk produksjon samtidig som klimagassutslippene tas ned betraktelig, må det satses tungt på teknologi og ny kunnskap. 

Norge har derfor en stor egeninteresse i å bli et foregangsland for å ta i bruk avansert klimateknologi for kjøtt- og melkeproduksjon.

Les vår sluttrapport fra prosjektet her