AgriFoodTech Biologisk plantevern Teknologi

Mer snylteveps og roboter i norsk matproduksjon, takk

Visste du at mellom 20 – 40 prosent av avlingene i verden går tapt på grunn av mugg, sopp, insekter, snegler og andre skadegjørere? 

Løsningen for å holde avlingene i fred fra skadegjørerne har vært å bruke gift, altså kjemiske plantevernmidler. 

De kjemiske plantevernmidlene, i kombinasjon med mineralgjødsel, har gjort det mulig å øke den globale matproduksjonen med hele 50 prosent siden 60-tallet!

De kjemiske plantevernmidlene redder kanskje avlingen, men de har også en rekke andre negative konsekvenser for folk, planter og miljø: 

• Kjemiske plantevernmidler er kostbart, tidkrevende og farlig for brukeren. 
• Plantene svekkes, blir mindre robuste og produserer mindre. 
• Skadegjørerne blir resistente og mer gift må til for å ta knekken på dem.  
• Forurensing og tap av biologisk mangfold 

Det er på tide å tenke på alternativer til kjemiske plantevernmidler og det litt brennkvikt. Heldigvis finnes det flere løsninger vi kan ta i bruk. 

Biologisk plantevern er effektivt og presist

I mange norske veksthus har produsentene byttet ut kjemiske plantevernmidler med biologiske. 

Snylteveps og edderkopper går målrettet til angrep på skadegjørerne uten å skade verken matplanter, miljø eller gartnere. 

Norsk agurkproduksjon har tatt i bruk biologisk plantevern i lang tid og hele 99 prosent av produksjonen av norske agurker benytter seg av dem. 

Det er mulig å øke bruken av biologisk plantevern i andre veksthusproduksjoner. Det er også mulig å bruke nyttedyr i åpen åker-produksjon. 

Nyttedyr som gulløyer, marihøner og blomsterfluer kan ta seg av lus og andre skadegjørere ute på åkeren. 

Ny teknologi gir nye muligheter for skadedyrbekjempelse

Ny teknologi bringer med seg mange nye muligheter. 

I noen produksjoner, som jordbærproduksjon, er mugg et stort problem. Roboter som lyser UV-lys på plantene har vist seg å holde muggen i sjakk. 

Jord som dampes har vist seg å ødelegge skadelig sopp og mikrober i jorda, men beholde de gode. 

Det utvikles nå roboter som kan gjenkjenne og luke bort ugresset, men la matplanten være i fred. Det vil redusere bruken med opp mot 95 prosent! 

Droner og sensorer kan overvåke produksjonen og hjelpe bonden være i forkant av et angrep.   

Flere hinder som må overkommes om alternativene skal bli lønnsomme

Det at mulighetene finnes er det ikke samme som at de blir benyttet. I dag er det en rekke hinder som må overkommes om vi skal få matproduksjonen giftfri. 

I Norge har vi strenge regler rundt bruken av nyttedyr. Det er i grunnen bra. 

Nyttedyrene avles ikke frem i Norge og må importeres. Det er ikke bare-bare å importere insekter fra andre land. Om de importerte nyttedyrene blir en trussel mot norsk fauna, er vi jo like langt. 

Likevel mener vi at norske myndigheter bør være mer nysgjerrige om bruken av nyttedyr. I våre naboland åpner de for bruk av flere nyttedyr enn vi gjør i Norge. 

Markedsaktørene må bidra til investeringer i alternativer til kjemiske plantevernmidler

Å investere i ny teknologi og nye produksjonsmetoder er både tid- og kostnadskrevende. 

Vi mener markedsaktørene bør ta et større ansvar i å få bærekraftig teknologi ute på jorder og veksthus. 

Det kan ikke være en kostnad som produsentene skal ta alene. Alle aktører i verdikjeden er tjent med at bonden minimerer bruken av kjemiske plantevernmidler. 

En «no brainer» å satse på snylteveps og roboter

Å få redusert bruken av kjemiske plantevernmidler er en «no brainer». Det er derfor EU har satt reduksjon av kjemiske plantevernmidler som en viktig del av sin fremtidsvisjon for bærekraftig matproduksjon, Farm to Fork. 

Nå har vi alternativer som gjør at de kjemiske plantevernmidlene kan bli siste utvei, fremfor første.

Det er på tide å se på løsninger for å gjøre det lønnsomt å ta alternativene i bruk!

Les mer: Se live zoom med Silje Stenstad Nilsen fra biologisk.no