Hvor godt forberedt er vi på et norsk EU-medlemskap?

Pandemien og krigen i Ukraina har vist at Norge har et avhengighetsforhold til EU. 

I tillegg har den geopolitiske situasjonen blitt uforutsigbar. 

Rethink Food har nylig kartlagt megatrender som vil påvirke det norske matsystemet i 2035. 

Vårt forhold til EU, er et av dem. 

Kriser endrer holdninger fort 

I dag er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap. Men, når sikkerheten blir truet kan folks holdninger endres raskt. 

Hundre år med svensk nøytralitet pulveriserte bare noen måneder etter at Russland invaderte Ukraina.

En ytterligere tilspissing i handels- og sikkerhetspolitikken kan ikke utelukkes. 

Særlig USA har blitt mer uforutsigbar. Trumps mulige comeback i Det hvite hus skaper bekymring i EU.

Mange europeiske land mener det er naivt å bare stole på NATO i sikkerhetsspørsmål. 

Norge samarbeider med EU på mange områder 

Om Norge ikke blir medlem av EU, vil integrasjonen med det europeiske markedet likevel fortsette. 

Samarbeidet vil bli forsterket ved at Norge samarbeider i klima- og miljøarbeidet med EU. Norge har også blitt medlem i EUs helseunion. 

Slike samarbeid vil også påvirke samfunnsområder som ikke er en del av EØS-avtalen.

Vi må forstå EU på nytt

Rethink Food mener at aktører i det norske matsystemet må være bedre forberedt og vi må forstå hva en tettere integrasjon med EU vil bety. 

Vi må også ta høyde for et scenario hvor Norge faktisk blir medlem i EU.

Situasjonen i dag er veldig annerledes enn for 30 år siden. Landbruket vil gjøre en stor feil ved å bare børste støv av gamle analyser fra forrige EU-debatt. 

EUs nye ambisjon om å sette en gullstandard for hva som er bærekraftig matproduksjon, tegner et helt annet bilde enn den politikken landbruket tok avstand fra i 1994. 

Matpolitikk til EU er i støpeskjeen for å styrke bærekraften – tilsvarende vurderinger bør også gjøres for norsk matpolitikk.

Andre trusler i dag enn for 30 år siden 

Norsk matproduksjon ligger langt foran EU på mange områder som er viktige når bærekraften skal styrkes. 

Vi bruker langt mindre medisiner, plantevernmidler og antibiotika. Vi tar i bruk ny teknologi, vi har strengere lover for dyrevelferd og vi har bekjempet en rekke husdyrsykdommer. 

Disse unike kvalitetene, kan gi norsk mat en fordel i et marked som foretrekker mer bærekraftig produsert mat. 

Samtidig er det viktig å understreke at et eventuelt norsk EU-medlemskap, der matvarer kan flyte fritt mellom medlemsland, endrer konkurransen for norsk mat i det norske matmarkedet formidabelt. 

Tettere integrering med EU og et eventuelt EU-medlemskap representerer fortsatt en trussel for norsk landbruk, men disse truslene har en annen natur i dag enn for 30 år siden. 

Det er nødvendig å forberede norsk matproduksjon på både de trusler og muligheter som kommer i kjølvannet av en sterkt endret sikkerhetspolitisk situasjon og nye mål for EUs matpolitikk.