La ungdommene være i fred. Send heller roboter i åkeren.

Først, det er flott at det settes av penger til at ungdommer og arbeidsledige kommer seg i jobb. 

Men, akkurat dette tiltaket er en dårlig løsning for både de arbeidsledige og bøndene. Verre er det at det er en dårlig investering i fremtidens matproduksjon, verdiskaping og arbeidsplasser. 

Det er en grunn til at den norske grøntnæringa er avhengig av importert arbeidskraft. Det er en arbeidskrevende, ensidig og spesialisert jobb som krever en viss type kompetanse og motivasjon. Det er ikke en jobb for alle. 

Det er flere tiår siden ungdommer ble sendt ut i åkeren for å tjene penger til øl og kroneis. 

Norske bærprodusenter har verken tid eller råd til å drive opplæring av dårlig motiverte folk som skal ha arbeidstrening for noen dager eller uker. Til det er sesongen for kort, konkurransen for hard og inntjeningen for liten. 

Grøntnæringa trenger spesialisert og motivert arbeidskraft 

Man trenger ikke være mye av en spåmann for å forstå at norske ungdommer og permitterte neppe kommer til å være redningen for norsk frukt- og grøntindustri i fremtiden. 

Grøntnæringa trenger spesialisert og stabil arbeidskraft som jobber intensivt, dag og natt, i flere måneder av gangen.

Løsningen er verken norske ungdommer, permitterte eller importert arbeidskraft – det er autonome landbruksmaskiner, bedre kjent som roboter. 

Roboter kan jobbe dag og natt uten å bli sliten, syke eller utbrent. De trenger heller ingen opplæring, innkvartering eller flybilletter til Gardermoen. De bare jobber på. Krever ikke en klapp på skuldra, engang. 

Teknologiutviklingen i Norge går fort! 

Frem til nå har ikke teknologien vært god nok til at roboter kan høste myke bær som jordbær og bringebær. Men, utviklingen går fort. 

Hos jordbærprodusent Simen Myhrene skal landbruksroboten Thorvald teste ut jordbærplukking i sommer. 

Roboten Thorvald har løst oppgaver for Myhrene i flere år. Ved å lyse UV-lys på jordbærplantene om nettene har problemer som meldugg forsvunnet – uten bruk av plantevernmidler og uten at mennesker er involvert. 

Norge har verdens fremste miljøer innen landbruksrobotikk 

Det som gjør forslaget til Bollestad spesielt dumt, er at vi har en av verdens fremste miljøer på landbruksrobotikk i Norge. 

NMBU, som er miljøet som har utviklet Thorvald, er bare et av dem. NIBIO Apelsvoll, SINTEF og NTNU kan alle vise til at de er fremst i verden i sine felt. 

De 40 millionene Bollestad vil bruke på å sende ungdommer i åkeren burde heller investeres i disse miljøene, til fremtidig verdiskaping og ikke minst, nye arbeidsplasser. 

Disse arbeidsplassene vil være høyaktuelle når ungdommene som Bollestad vil sende ut i åkeren skal se seg etter en jobb i “de nye grønne næringene”. 

Du vet, de arbeidsplassene som skal erstatte olja. 

Her har du svaret på det grønne skiftet 

Bollestad burde heller se litt frem i tid og tenke: Hvordan kan vi få disse gründerne til bygge opp sin virksomhet i Norge? Hvordan kan vi sørge for at denne revolusjonerende nye teknologien, som hele verden snart vil etterspørre, kan videreutvikles i Norge? 

Alt for ofte ser vi at denne type teknologi har det med å forsvinne ut av landet og vi taper arbeidsplasser og verdiskaping til andre land. 

Vi skal gjennom et grønt skifte og grønnere enn landbruksteknologi går det vel ikke an å få det!