
Norge kan bidra til å løse FAOs veikart mot et bedre matsystem
FN-organisasjonen for mat og landbruk, FAO, har lansert et veikart for et bedre matsystem. Norge kan spille en viktig rolle i gjennomføringen.
17. oktober 2024
Omtrent samtidig med at vi i Rethink Food lanserte våre anbefalinger for det norske matsystemet, publiserte FAO et veikart for et bedre globalt matsystem.
FAO treffer godt i sitt veikart. FAOs løsning er å produsere mer næringsrik mat uten å skade miljøet eller øke utslippene av klimagasser.
Tilnærmingen er helhetlig og inkluderer alle FNs 17 bærekraftsmål.
FAO foreslår 10 hovedtiltak, men presiserer at det er viktig med lokale tilpasninger. Generelle globale løsninger trenger alltid en nasjonal tilpasning.
Norge kan spille en nøkkelrolle
FAO sine forslag er også relevante for Norge. Mange av tiltakene vil bidra til å styrke norsk mat sin konkurransekraft.
Vi mener at norske kunnskaps- og teknologibedrifter kan spille en viktig rolle i å gjennomføre mange av tiltakene.
Vi ligger langt fremme i utvikling av ny landbruksteknologi, vi har et unikt godt avlsmateriale som bidrar til fôreffektive og friske dyr og vi er en stor matprodusent innen havbruk.
Hvis vi vil, kan Norge spille en viktig rolle i gjennomføringen av FNs drømmematsystem.
FAO vil oppdatere sitt veikart til COP29 i desember 2024 og lansere sin endelig versjon på COP30 i 2025.
På FNs klimakonferanse i 2026 kan Norge med vårt matsystem inspirere andre land som en del av gruppen «The Champions for Food System Transformation”.
FAOs 10 TILTAK FOR ET BEDRE MATSYSTEM
HUSDYR: Økt produktivitet gjennom forbedret avl og fôringspraksis, prioritert dyrehelse, bærekraftige fôrkilder og integrerte produksjonssystemer.
Norsk landbruk ligger langt fremme på både fiske- og husdyravl. Den norske avlspraksisen skiller seg ut, og gjør at bærekraft indirekte har vært inkludert i avlsmålene lenge før ordet ble funnet opp.
Bærekraftig avlsarbeid er årsaken til at norske husdyr ikke bare er friske og robuste, men de utnytter også fôret godt som betyr at de er ressurseffektive.
Det norske avlsselskapet Norsvin er allerede en av de største eksportørene av genetikk globalt – deres løsninger burde fremmes av norske myndigheter på samme måte som oppdrettslaks.
FISKERI OG AKVAKULTUR: Bærekraftige fiskepraksiser, økt produktivitet i akvakultur, rettferdig ressursadgang og innovativ teknologi.
Norge er en stor havbruksaktør og kan vise til en bærekraftig forvaltning av våre hav- og fiskerier. Som en ledende havbruksnasjon, har norske myndigheter og næringen en sjanse til å bruke Norge som eksempel i arbeidet få etablert en en global standard for framtidas aquakultur.
AVLINGER: Effektivisering og motstandsdyktighet i avlingssystemer gjennom optimal ressursbruk, klimasmarte og regenerative jordbrukspraksiser.
Norsk landbruk bruker vesentlig mindre plantevernmidler og gjødsel enn mange andre land. Årsaken er at vi har gode produksjonsmetoder og tar i bruk ny teknologi. Vårt gode utgangspunkt kan utnyttes godt sammen med en kraftigere vektlegging av jordhelse nasjonalt.
SUNT KOSTHOLD FOR ALLE: Forbedre tilgangen på sunne dietter gjennom oppdateringer av retningslinjer, informasjonsspredning, bedre matmerking og tiltak som fremmer sunne valg.
Sunt kosthold er nøkkelen til god folkehelse. Norge kan vise til trygg mat, omfattende overvåkningssystemer og har et godt system for håndtering av funn av rester av plantevernmidler og farlige bakterier i maten.
Det gode systemet vi har må videreutvikles og forsterkes, slik at Norge kommer nederst på lista over land med helseutfordringer relatert til livsstil. Det nye målet om 8 enheter frukt, grønt og bær må bli noe mer enn et stort slag i luften.
LAND OG VANNRESSURSER: Bedre jord- og vannforvaltning gjennom regenerativt landbruk og naturbaserte løsninger.
Er det noe Norge har mye av, så er det vann. Samtidig så kan norsk jordbruk bli bedre på å produsere mat mer i takt med naturen ved å ta i bruk andre agronomiske teknikker og løsninger for å ta vare på jord og økosystemer. Mye av dette handler om å ta i bruk ny teknologi, innhente mer data og utvikle bedre beslutnings- og rapporteringssystemer. Her ligger Norge ikke i front.
SKOGBRUK OG VÅTOMRÅDER: Bevaring og gjenoppretting av økosystemer, med fokus på lokal deltakelse og finansiell støtte.
Regjeringen har lansert en plan for verning av natur. Kritikerne etterlyser klarere mål og tiltak for å ta vare på naturen vår. Et rikt land som Norge må gå foran og vise at det er mulig å ta vare på natur samtidig som den også brukes i ulike næringer.
MATSVINN: Redusere matsvinn gjennom verdikjedeoptimalisering, teknologibruk og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Norske aktører har tatt matsvinn på alvor og jobbet langs hele verdikjeden for å redusere sitt svinn. Det er inngått en bransjeavtale og den har gitt resultater i form av mindre svinn. Norge har forutsetningene til å sløse minst med maten som er produsert. Det er ingen grunn til å hvile etter at de lavthengende fruktene er tatt.
REN ENERGI: Balansert bruk av bioenergi med fokus på minimalisering av negative påvirkninger på matproduksjon og miljø.
Norge ligger langt fremme i å ta i bruk ny teknologi til bioenergi. Det investeres forholdsvis lite i biogassanlegg på gårdsnivå, men vi har en god del prosjekter i tilknytning til offentlig avfallshåndtering, som ved den Magiske Fabrikken. Vi tror fornybar energi kan bli en ny inntektskilde for bønder ved å produsere energi av halm, gjødsel, sol, vind eller vann.
INKLUDERENDE POLITIKK: Styrke rettssikkerhet, utdanning og sosiale beskyttelsessystemer for å oppnå bærekraftig utvikling.
Norge er en rettsstat og et av verdens mest likestilte land hvor alle har gratis tilgang til utdanning.
DATA: Forbedre datainnsamling, spesielt knyttet til utslipp, ernæring og kjønnsforskjeller, for å støtte transformative fremskritt innen matproduksjonen.
Norsk landbruk har siden etableringen av Kukontrollen i 1898 samlet inn helse og produksjonsdata om norske melkekyr. Norsvin startet sitt avlsprogram for 60 år siden.
Norske bønder har med sine samvirkeorganisasjoner delt data med hverandre, noe som gjør at de har et stort fortrinn i en datadrevet verden. Men et godt system fra fortiden må videreutvikles for å møte framtidas behov.