Prosenttoll vil ikke redde norsk landbruk

En av landbrukets politiske seire denne høsten var prosenttoll på poteter, selleri, kål og salat. 

Vi beskytter deler av norsk matproduksjon ved å legge til toll på importerte varer.

Norge står ifølge WTO-avtalen fritt til å endre mellom prosent- og kronetoll. I dag benyttes en blanding av kronetoll og prosenttoll for å beskytte norske jordbruksprodukter. 

Kronetoll betyr at et fastsatt kronebeløp tillegges prisen på det importerte produktet. Prosenttoll betyr at en prosentsats tillegges prisen på det importerte produktet.

Landbruksnæringen mener prosenttoll i større grad vil beskytte norske jordbruksvarer. 

Rethink Food skjønner at landbruket ønsker en overgang til prosenttoll. Men, det er samtidig viktig å erkjenne at prosenttoll ikke løser alt. 

Les mer: Derfor vil det norske markedet for kjøtt og melk fortsette å falle

Fritt frem for sjokolademelk 

Tollvernet har for lengst slått sprekker.

Innføring av prosenttoll alene, vil ikke stoppe veksten i matimporten. Årsaken til det, er blant annet sjokolademelk. 

I dag er det toll på mange hundre prosent på vanlig melk. Melk tilsatt sjokoladesmak, derimot, har liten toll. 

Bearbeidede produkter har stort sett lav eller ingen toll – og det er her importveksten vil komme.

Ikke på råvarer. 

Importpresset vi øke  

I følge vår trendanalyse for det norske matsystemet i 2035, vil folk lage mindre mat hjemme, men spise mer på farten og kjøpe mer bearbeidet og ferdig tilberedt mat. 

Vi tror at salget av ubearbeidede råvarer vil falle.

Da hjelper det ikke at vi har en høy tollsats på disse produktene. 

Lavere priser på jordbruksvarer i EU og økt import av bearbeidede matvarer, som pizza og halvstekte brød vil opprettholde et betydelig importpress. 

Vi må tenke nytt om hvordan vi skal konkurrere 

Akkurat nå er importpresset lavere enn vanlig på grunn av en svak norsk krone og uvanlig høye priser på jordbruksvarer i EU. 

Når kronekursen normaliseres og matprisene i EU igjen synker, vil både importen fra EU og grensehandelen stige.

Rethink Food mener det er nødvendig å tenke nytt om hvordan norsk mat kan konkurrere mot importen. 

Det er en fare for at man i iveren for å styrke selvforsyningsgraden, økonomien til bøndene og bærekraften ender opp med å svekke konkurransekraften til de norske matproduktene i eget hjemmemarked. 

Det er nødvendig å oppdatere og styrke konkurransestrategiene for norsk mat.