Arbeidsinnvandringen i landbruket er en villet politikk. Maten skal jo være billig!

Foto: iStock. Mange bønder er avhengig av importert arbeidskraft. Hovedårsaken er en villet politikk om at maten skal være billigst mulig.

Ingen burde bli sjokkert over hvor avhengige grøntnæringa er av arbeidsinnvandring. Det er en villet politikk at maten skal være billigst mulig og da blir norsk arbeidskraft for dyr. Grøntnæringa trenger nå rammebetingelser fra landets ledende matpolitikere som bidrar til å styrke konkurransekraften, ikke redusere den. 

Lik det eller ikke. Produksjon av norsk frukt, bær og grønnsaker er ikke som det en gang var. 

Konkurransen fra importen er knallhard. 

Tollvernet, som en gang i tiden beskyttet norsk produksjon, svekkes gradvis og mister sin funksjon når sesongen utvides og helårsproduksjon blir mer vanlig.

Nederlandske og belgiske bær har i ukesvis vært tilgjengelige i norske butikkhyller. 

Det er noe økt betalingsvilje for norske bær blant norske forbrukere, men det finnes en grense. Kostnadene per kurv må ned om de norske bøndene skal konkurrere mot de importerte bæra.

Les mer: La ungdommene være i fred. Send heller roboter i åkeren

Plukking av frukt, bær og grønnsaker er for profesjonelle arbeidere 

En gang i tiden lønte det seg for bonden å hente inn lokal ungdom for en sommerjobb i jordbæråkeren. Den tiden er langt forbi. 

Produksjonsmetodene i grøntnæringa er endret og ofte er det mer enn plukking av bær som skal gjøres gjennom sesongen.

Det er nå mange tiår siden norske ungdommer dekket behovet. Da var det snakk om noen ukers jobb. Nå dreier det seg om en sesong på flere måneder fra tidlig vår til sen høst. 

Plukking og høsting av frukt, bær og grønnsaker er ikke en jobb for hvem som helst. Det krever nennsomme og øvde hender som jobber raskt og effektivt, og som vet akkurat når produksjonen er moden og hva som skal gjøres. 

Arbeidsdagen er lang, tung og foregår ute i all slags vær. I tillegg er betalingen lav sammenlignet med mange andre næringer. 

Det handler ikke om at nordmenn er late, men at vi har ført en politikk der flest mulig folk skal ta høyre utdannelse for å jobbe i kunnskapsbedrifter. Samtidig skal prisene på varer og tjenester presses ned.

Det er pussig at så mange ser ut til å være sjokkerte over konsekvensene av Regjeringens effektiviseringspolitikk

Løsningen i landbruket, som i alle andre næringer, har vært å hente effektiv og kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. 

Mange ser ut til å ha blitt sjokkert over hvor mange utenlandske hender som trengs for å høste norsk frukt, bær og grønnsaker. 

Det burde ikke være en overraskelse – det er jo en villet politikk! 

Maten skal bli billigere og landbruket skal effektiviseres – da må arbeidskostnadene ned. Regjeringen har vært den fremste pådriver for denne utviklingen. 

Byggenæringen, verftsindustrien, hotellene og sikkert mange flere, er alle avhengig av tilreisende arbeidskraft for å konkurrere godt i sine markeder. 

Grøntnæringa trenger rammebetingelser for 2021 – ikke 1961

Politikerne har innsett at det er krise i grøntnæringa, men løsningene de kommer med gjør at en begynner å lure på om de vet hvilken tid vi lever i. Det er på tide å våkne og innse at vi faktisk lever i 2021. 

Det grøntnæringa trenger er å styrke sin konkurransekraft overfor importalternativet. 

Da trengs det gode sorter tilpasset norske dyrkingsforhold, det trengs nye dyrkingsmetoder som gir høy kvalitet og lavt forbruk av plantevernmidler, utnyttelse av alle restprodukter og utfasing av fossile driftsmidler.  

Ikke minst det trengs mer automatisering som reduserer behovet for kostbar arbeidskraft.

Det er på tide å våkne fra dagdrømmen om en svunnen ungdomstid 

Det er fint at Mat og landbruksminister Olaug Bollestad og Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen er opptatt av å motivere norsk ungdom til å arbeide ute i åkeren. Men, det er ikke slik at deres egne ungdomsopplevelser er en relevant referanse for grøntnæringas behov i 2021. 

Når to sentrale matpolitikere velger å flagge denne formen for symbolpolitikk framfor å løse det akutte problemet og utforme nye relevante rammebetingelser som sikrer en rask modernisering – da går tiden uten at noe skjer. 

Konsekvensen blir et unødvendig matsvinn der avlinger råtner på rot, redusert omstilling av en fremtidsnæring og økt import. 

Norsk grøntnæring har muligheten til å bli gullstandarden for bærekraftig matproduksjon dersom matpolitikerne var opptatt av å utvikle næringa, framfor å drømme om gode opplevelser fra sin egen barndom.