EU

Derfor liker vi EUs klimatoll

EU har vært klare på at de ønsker en grønn omstilling og har gjort alvor av ambisjonene med en rekke krav og reguleringer for klimagasskutt. 

Det betyr at europeiske bedrifter er pålagt en rekke miljøkrav som andre land ikke må forholde seg til. 

Det kunne vært kroken på døra og utflagging av europeiske bedrifter. Det vet EU. 

Ved å innføre en klimatoll på enkelte produkter sørger EU for at konkurransekraften til de europeiske bedriftenje består. Samtidig som de forhindrer at bedriftene flytter ut av EU. 

Ordningen skal sørge for at karbonprisen på de importerte varene til EU er tilsvarende på den europeiske produksjonen. 

Dette systemet har EU kalt karbonjusteringsmekanismen – Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM-forordningen). Det ligner mye på en grønn tollavgift.

EU bruker handelspolitikken til å skape endring  

EU er en stor importør og her en betydelig makt i internasjonal handel. Det betyr at det betyr noe når EU gjør slike endringer. 

Vi liker at EU bruker handelspolitikken aktivt og på nye måter for å sette en internasjonal standard som harmonerer med de krav EU setter til egne bedrifter. 

Det er avgjørende for EUs bedrifter at det grønne skiftet ikke svekker deres konkurransekraft slik at de må avvikle eller flytte fra EU.

Mange frykter at det grønne skiftet skal føre til en avindustrialisering av europa.

Motstanden mot nye og strengere krav til miljø, natur og helse vil bli uhåndterbar om EU ikke lykkes med å skape tillit blant EU bedrifter og landbruk.  

Kan vi se en CBAM for mat?  

Så langt omfatter CBAM-forordningen produksjon av mineralgjødsel, stål, jern, aluminium, elektrisitet, sement og hydrogen. 

Om CBAM fungerer slik EU håper er det sannsynlig at den vil utvides til å omfatte andre handelsvarer – som handel med mat. 

Hvor langt fram i tid dette ligger vet vi ikke. Men Rethink Food har merket seg at slike behov er omtalt i rapporten «Strategisk dialog om framtidas EU-landbruk. 

Vi tror tilsvarende beskyttende grep for landbruket og matindustrien i EU, vil gi bønder og matprodusenter mer forutsigbarhet og tillit til nye og strengere krav. 

CBAM handler om rettferdig konkurranse  

EU har satt seg som mål å sette gullstandarden for bærekraftig produksjon av mat. 

Det vil de kun oppnå ved å gi bedriftene i EU rammebetingelser som opprettholder deres internasjonale konkurransekraft. 

CBAM er i praksis et proteksjonistisk grep som berettiges ved at det bidrar til å redusere klimagassutslippene i EU og globalt.

Men, det er også et grep som skaper en mer rettferdig konkurranse for nye og mer bærekraftige produksjonsmetoder.  

CBAM innføres i Norge i 2025

Karbonjusteringsmekanismen skal gradvis innføres fra 2023 og tre i kraft i sin endelige form fra 2026.

Denne innføringsperioden vil foregå samtidig som ordningen med tildelingen av gratis karbonkvoter som en del av EUs kvotehandelssystem avvikles.

Nå vet vi at Norge også i løpet av 2025 vil forberede seg på å følge EU også på dette området i klimapolitikken.

I statsbudsjettet for 2025 varslet regjeringen at Norge vil implementere CBAM-forordningen i norsk lovgivning.