Vi må bruke planetens arealer mye smartere

Verden består av mange ulike typer arealer.

Mye er vann. Vi har også ørken, skog, stepper, jungel, tundra og isbreer.

Men, mest av alt har vi arealer som vi mennesker hersker over. 

Vi mennesker legger stadig mer beslag på jordas landarealer. 

I FNs klima- og landarealrapport fra 2019 skriver de at mennesker nå er involvert i hele 70 prosent av alle arealene på hele jordkloden. Det meste av planetens overflate er nå påvirket og endret av menneskenes aktivitet. 

Vår involvering fører til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold. 

Verdens matarealer minker år for år 

Maten legger størst beslag på verdens arealer.

Slik må det også være når vi skal bli hele 10 milliarder mennesker på jorda. Men, verdens matarealer minker!

Matjord er ikke en fornybar ressurs. Den reduseres stadig av naturlig erosjon, men også overproduksjon og utarming av jorda. 

Klimaendringene vil forsterke disse prosessene.

Allerede nå har klimaendringene fått store konsekvenser for matproduksjonen med ekstrem tørke og nedbør. 

Summen av dette vil ha store konsekvenser for den globale matsikkerheten.

Les mer: Klarer regjeringen å løse matfloka?

Vi trenger mer natur, ikke mindre 

Selv om matjorda minker, kan vi ikke bruke mer natur som jordbruksland.

De naturområdene som ikke i dag brukes til matproduksjon må forbeholdes ivaretagelsen av biologisk mangfold og binding av karbon.

Framtidige generasjoner trenger at naturen fungerer. 

De trenger at de biologiske kretsløpene som skaper lufta vi puster i fungerer, og at naturens mangfoldige liv er tilgjengelig når vi trenger den fantastiske variasjonen av muligheter som ligger i alt biologisk liv. 

Jordvern har aldri vært viktigere enn nå 

En ting er helt sikkert, vi må ta vare på den matjorda vi har. 

Klimaendringene forsterker behovet for jordvern i alle land.

Vi må ta vare på de beste arealene til matproduksjon. Samtidig må vi utvikle ny teknologi for å få mer ut av mindre. 

I Norge er vi ikke like utsatt for jordforringelse og vannknapphet som i mange andre land. I et endret klima blir derfor arealer i Norge enda viktigere for den fremtidige matsikkerheten. 

Les mer: Dramatisk økning av mennesker som sulter i verden er ikke til å leve med

Bruk av arealer må høyere opp på dagsorden 

Konsekvensene av at menneskelig aktivitet setter så store fotavtrykk er at vi må ta et større ansvar for å bruke arealene på en måte som ikke ytterligere svekker biologisk mangfold og tap av økosystemer. 

Skal vi utnytte arealene våre smartere trenger vi politikere som evner å se helheten. 

Forvaltningen av arealutnyttelse trenger et helhetsperspektiv der vi ser på tvers av de politiske sektorene. De ulike politikkområdene må forenes for å kunne prioritere best mulig bruk av arealene. 

For å lykkes må vi snakke om arealene. La oss sette arealene våre på dagsorden.