Rethink Food Live Zoom: Julie Rødje fra Spire

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge. Organisasjonen jobber med krysningspunktet mellom global utvikling og miljø. Den har tre hovedfokusområder: det økonomiske systemet, bærekraftige og rettferdige matsystemer, samt maktfordeling. 

Selv deltok Rødje på FN sin konferanse “Food System Summit” tidligere i høst. Dette er FN sitt mat-toppmøte. Hun opplever at de unge har et håp om forbedring når det kommer til mat og fordelingsspørsmål. Hun påpeker samtidig at mange unge, seg selv inkludert, synes det er mindre handlingsvilje enn de ønsker. 

– På mat-toppmøtet ble det for eksempel mye store ord, men veldig lite handling. Jeg skal være ærlig og si at jeg holdt på å rive meg selv i håret av ren frustrasjon flere ganger. Vi er enige om problemene, men ikke like enige om handlingen. Ingen vil forplikte seg nok. Det er med andre ord en utålmodighet blant oss unge, men også et håp vil jeg si, sier Rødje. 

Les mer: Hvorfor driver Kristoffer Svalastog Skinnes regenerativt landbruk?

– Mat-toppmøtet handler ikke bare om klima og miljø

Hun synes det er bra at det har blitt fokus på at mat- og fordelingsspørsmål også må inkorporeres i COP og natur-forhandlingene. COP, også omtalt som “Conference of the Parties”, er en betegnelse for klimatoppmøtet som arrangeres hvert år for alle som har signert klimakonvensjonen. 

Samtidig påpeker hun viktigheten av at konferanser som dette ikke bare må gå inn på det klimatiske aspektet ved matsystemet. 

– Ja, mat-toppmøtet handler om klima og miljø, men det handler også om sosial rettferdighet og verdikjeder. Vi må ikke glemme disse aspektene ved matsystemet, noe jeg er litt bekymret for at kan skje, sier Rødje. 

Les mer: Derfor er livsvitenskap viktig for å lykkes med det grønne skiftet

– I dag blir de største kjedene premiert mest

I dag ser man ofte at det lønner seg å gjøre ting feil når det kommer til matsystemet.

– Vi ser jo dessverre at det ofte er det storskala industrielle landbruket som er billigst, og som også oftere får flest økonomiske fordeler. Samtidig slipper dette ut mer CO2, det tar mer naturareal, og det beslaglegger også mye landareal i sør som fordriver småbønder og urfolk. Det bidrar rett og slett til at de største kjedene blir premiert mest. Mens store selskaper ta ut milliarder av dollar i profitt hvert år, lever småbønder verden over, ca. 500 millioner av de, i stadig større fattigdom og påvirkes enda mer av krisene rundt i verden. Sånn matsystemet er i dag blir forskjellene mellom folk forsterket, sier Rødje. 

Se hele live-sendingen med Julie Rødje her, og følg oss på vår Facebook-side her for å se alle våre live-sendinger.