Nå må vi slutte å bruke matjorda til andre ting enn mat
Krigen i Ukraina og FNs klimapanels nye delrapport har satt matsikkerhet på dagsorden igjen. Nå må vi snakke om mer enn bare kornsiloer. Å ta vare på jorda vår er det viktigste beredskapstiltaket vi kan gjøre.
1. mars 2022
Det er krig i et av verdens kornkamre. Til sammen produserer Ukraina og Russland mellom 20 – 30 prosent av all korn i verden. Krigen vil trolig sette press på verdens globale matsystemer.
Norges beredskapsplan for matsikkerhet har konkludert med at så lenge verdens handelssystemer fungerer skal det nok ordne seg.
Norge skal nok kunne kjøpe seg ut av de fleste kriser, men selv ikke Norge kan kjøpe mat som ikke finnes.
Vi må derfor ta et hardt blikk i speilet og innse at vi har vært for naive i våre beredskapsplaner.
Les også: Krigen i Ukraina vil endre internasjonale matsystem
Kornlagre er et kortsiktig tiltak
Debatten om matsikkerhet og beredskap har ofte handlet om kornsiloer. Ja, sier vi til det. Kjør på med kornsiloer.
Men, det holder ikke. Kornlagrene er et kortsiktig tiltak. Mat skal vi ha nå, fem år fra nå og 100 år fra nå.
Vi må sørge for å alltid ha nok mat. Da trenger vi matjorda vår.
Vi må slutte å bygge kjøpesentre på uerstattelig matjord
Naturens prosesser for å lage god matjord er ikke hastverksarbeid. Det tar 2000 år å lage 10 cm matjord.
Det er blitt gjentatt i det uendelige at vi har bare 3 prosent matjord her på Berget. Bare en tredjedel av den matjorda er av god nok kvalitet til å dyrke korn, potet og grønnsaker.
Det sier seg jo selv, vi må ta vare på den matjorda vi har. Men, det gjør vi ikke!
På Jæren, i Trondheim og over hele det sentrale Østland bruker vi matjorda vår til alt annet enn å produsere mat. Vi bygger veier, kjøpesentre og boliger. Det må vi slutte med!
Norske matarealer blir viktige i et varmere klima
Klimaendringene forsterker behovet for jordvern i alle land. FNs klimapanel advarer mot at maten vår vil bli vanskeligere å dyrke, spesielt i Sør.
I Norge er vi ikke like utsatt for jordforringelse og vannknapphet som i mange andre land. I et endret klima blir derfor vår matarealer i Norge enda viktigere for den fremtidige matsikkerheten.
Vi skjønner det er dyrt å bygge hus og veier i fjell og ulent terreng. Men, det er faktisk dyrere å ikke ha tilgang til mat.