EU

EUs strategiske dialog har ført til 14 hovedanbefalinger 

Bondeprotestene kom som et sjokk på ledende politikere i EU. Etter flere år med stadig flere miljøkrav og reguleringer sa de europeiske bøndene at nok er nok. 

De nekter å bli sittende igjen som svarteper og ta regninga for hele omstillingen av matsystemet på egenhånd. 

I Brussel ble reformbremsen satt på og det ble satt ned et dialogforum av 30 viktige stakeholders som skulle peke ut veien til et bærekraftig matsystem.

Det ble lagt til grunn for dialogen at transformasjon av matsystemet i praksis betyr endringer i landbruket.

En åpen og konstruktiv debatt er viktig for gode løsninger

Den 4. september kom utvalgets konklusjon og 14 hovedanbefalinger fra EUs mest betrodde personer om maten og landbrukets framtid til Ursula von der Leyen. 

Konklusjonen i rapporten fremhever behovet for at de mange sprikende interessene som i økende grad har sterke meninger om hva et bærekraftig matsystem er og hvordan maten bør produseres, må snakke sammen. 

Ingen av interessegrupper sitter med hele svaret eller kjenner alle effekter av tilsynelatenenkle endringer av et kompleks system. 

En mer åpen, og mindre polariserende, debatt som muliggjør samarbeid for å finne gode løsninger, er det viktigste elementet i EU Kommisjonens videre arbeid.

De 14 hovedanbefalingene som trekkes frem i Executive Summary illustrerer alle områder dekket i hovedrapporten.

Våre kommentarer til punktene er gjort for å relatere forslagene til norske forhold

Last ned hele rapporten her

1. Styrk landbrukets posisjon i verdikjeden for mat

Ved å oppmuntre aktører til å samarbeide bedre, redusere kostnader, øke effektiviteten og forbedre priser og anstendig inntekt fra markedet. Dette vil innebære proaktive tiltak både på europeisk og nasjonalt nivå.

Vår kommentar til anbefalingen:

Logikken i anbefalingen er at et svakt landbruk med liten innovasjons- og investeringskraft skaper dårlige forutsetninger for å oppnå nødvendig endring. Sagt på en annen måte det må lønne seg for landbruket å skape endring.

2. Ny tilnærming for å levere økt bærekraft

Den strategiske dialogen støtter og forplikter seg til å opprettholde og håndheve eksisterende EU-lovgivning, samt å finne håndfaste tiltak for å forbedre implementeringen.

Vår kommentar til anbefalingen:

Denne består i å skaffe mer kunnskap og innsikt i hvilke produksjonsmetoder og teknologier som gir økt bærekraft med sikkerhet. Det handler om å utveksle erfaringer basert på objektive resultater. Vi leser at de anbefaler å kle av alle symbolhandlinger og quick fix.

3. Forbered en landbrukspolitikk som er egnet for formålet

Den nåværende politikken må endres for å møte nåværende og fremtidige utfordringer, samt for å akselerere den pågående overgangen av matvaresystemer mot en mer bærekraftig, konkurransedyktig, lønnsom og mangfoldig fremtid.

Vår kommentar til anbefalingen:

Som i Norge pekes det på at dagens landbrukspolitikk må endres for å håndteres de endringer som vil komme. Landbrukspolitikken kan ikke ligge 10 år etter markedsforventninger og internasjonale forpliktelser.

4. Finansiering av overgangen

For å sikre en tilstrekkelig finansiert overgang, må både offentlig og privat kapital mobiliseres.

Vår kommentar til anbefalingen:

En vesentlig styrking av bærekraften i matproduksjonen vil koste penger. utvalget peker på at dette er betydelige beløp og at det trengs en omfattende finansieringsordning hvor både offentlig og privat kapital må inngå. Penger trengs som incitament for å skape endring. Incitamentene må komme koordinert fra myndigheter og marked.

5. Handelspolitikken må fremme bærekraft og konkurransekraft

Europakommisjonen bør sikre større sammenheng mellom sin handelspolitikk og bærekraftspolitikk. Samtidig bør den nåværende tilnærmingen til forhandlinger om landbruk og matvaresektoren gjennomgås.

Vår kommentar til anbefalingen:

Dette er det mest betydningsfulle for norsk matproduksjon. Norge kan ikke definere spillereglene i internasjonal handel alene, men EU har en kjøttvekt internasjonalt som gjør at de kan fremme norske interesser som fremme bærekraft i internasjonale handelsavtaler. EUs ferske klimatoll (CBAM) kan med fordel utvide til å omfatte mat og særlig antibiotikaforbruk.

6. Gjøre det lett velge mat som er sunt og bærekraftig

Europakommisjonen og medlemslandene bør vedta policier for etterspørsel som adresserer matvaresystemene som helhet, for å skape matmiljøer som tilrettelegger for balanserte, mindre ressurskrevende, sunne kosthold som er tilgjengelige, rimelige og attraktive.

Vår kommentar til anbefalingen:

I essens handler dette om å fremme et kosthold som er plantebasert, full gjennomgang av merkeordninger for mat og aktiv bruk av offentlig innkjøp. Merkeordninger og bruk av offentlige innkjøp er noe som EU Kommisjonen må følge opp i sin 100 dagers plan.

7. Forbedre bærekraftig landbruks praksis

Det er behov for umiddelbare, ambisiøse og gjennomførbare tiltak på alle nivåer for å sikre at sektoren opererer innenfor planetens tålegrenser og bidrar til beskyttelse og gjenoppretting av klimaet, økosystemer og naturressurser, inkludert vann, jord, luft, biologisk mangfold og landskap.

Vår kommentar til anbefalingene:

Kort sagt utvikle metoder som bruker mindre innsatsfaktorer, bedrer jordhelsen og næringsinnholdet i råvarene. Restaurering av natur ligger også i dette.

8. Redusere klimagassutslippene fra landbruket

Europakommisjonen og medlemslandene bør arbeide med en sammenhengende miks av politikk som kombinerer insentiver og regulerende tiltak, som inkluderer: (1) etablering av en omfattende metodologi for å sette opp et regnskapssystem for klimagassutslipp og spesifiserte mål for de ulike typer landbruk og deres strukturelle forhold; (2) en generell plan for å styrke implementeringen av passende tiltak og fremme tilgang til investeringer på tvers av landbruk og områder for å nå de fastsatte utslippsreduksjonsmålene.

Vår kommentar til anbefalingene:

Det er et viktig område med stor relevans for norske forhold fordi dette både omfatter beregningsmetoder av utslipp og fjerne utslipp gjennom bedre metoder og ny teknologi.

9. Lage veier for et bærekraftig husdyrbruk i EU

Det anbefales å lage en strategi for husdyrproduksjonens rolle i EU. Her nevnes det spesielt endringer som gjør produksjonen mer sirkulær samt i varetagelse av dyrevelferd.

10. Videre tiltak for bedre bevaring og forvaltning av jordbruksland, fremme vannresistent landbruk og utvikle innovative planteforedlingsmetoder

Europakommisjonen bør, sammen med medlemslandene og Europaparlamentet, etablere et juridisk bindende mål om «ingen netto tap av land innen 2050». Videre bør Europakommisjonen lansere et nytt europeisk observatorium for jordbruksland.

Vår kommentar til anbefalingen:

Her signaliseres behov for en aktiv politikk som forhindrer ødeleggelse og nedbygging av eksisterende jordbruksarealer og naturområder.

11. Fremme robust risikohåndtering og kriseberedskap

Støttepolitikk er nødvendig for å redusere nåværende avhengigheter av visse kritiske innsatsfaktorer. For å styrke risikoforebygging og tilpasning på gårdsnivå er det behov for en mer konsistent og effektiv tilnærming til risikohåndtering.

12. Bygge en attraktiv og mangfoldig sektor

Generasjonsskifte i mat- og landbrukssektorene må styrkes for å skape et momentum for overgangen. Tilrettelegging for mobilitet av jord, tilstrekkelig økonomisk støtte og bedre utdanning er avgjørende for å tiltrekke unge bønder til sektoren. Sosialt rettferdige arbeidsforhold i mat- og landbrukssektoren er nødvendig og krever ytterligere tiltak.

13. Bedre tilgang til og bedre bruk av kunnskap og innovasjon

Innovasjon, teknologi og kunnskap spiller en nøkkelrolle i overgangen for mat- og landbrukssektoren. For å fullt ut utnytte dette potensialet må generering, tilgang til og bedre deling av kunnskap og ferdigheter tilrettelegges. Uavhengige rådgivningstjenester vil være avgjørende i denne prosessen. Flere offentlig-private partnerskap og økte investeringer i forskning og innovasjon er essensielt.

14. Endring i styring og ny samarbeidskultur – et europeisk råd for mat- og landbrukssektoren

Alle tiltakene og målene som foreslås er en del av en bredere styringsendring som må fremmes gjennom en ny kultur for samarbeid, tillit og deltakelse fra flere interessenter blant aktørene og innenfor institusjonene. Det må sikres praktisk gjennomførbarhet og konsistens mellom de ulike politikkområdene, og silo-tenkning må overvinnes. For å konsolidere denne nye kulturen som er skissert i den strategiske dialogen, bør EU-kommisjonen etablere et europeisk råd for mat- og landbrukssektoren (EBAF).