Politkk

FNs siste klimarapport peker på løsningene

Mandag 4. april ble FNs siste klimarapport lansert. Dette utgjør FNs klimapanel del tre av sin sjette hovedrapport. 

Del 1 var “kode rød for menneskeheten”

Del 2 handler om at “tiden er i ferd med å renne ut”

Del 3 sier “det er nå eller aldri”, men peker også på løsninger. 

Det lønner seg med klimainvesteringer

I den tredje delen av hovedrapporten har Klimapanelet sett på ulike klimatiltak, regnet seg frem til hvor mye som må kuttes og hva det koster. 

Det positive er at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i klimatiltak!

Ifølge Klimapanelet er den økonomiske gevinsten av å redusere global oppvarming større enn kostnadene ved klimatiltak. 

Ny teknologi har gjort det vesentlig rimeligere å produsere grønn energi. Solenergi, vindkraft og pris på batteri har blitt redusert med hele 85 prosent.

Stort gap mellom behov og investeringskapital

Investeringsbehovet for ny teknologi og smarte klimaløsninger er stort i alle sektorer. 

Klimapanelet peker på at gapet mellom behov og investeringskapital er størst i de fornybare, biologiske næringene. 

Det er pussig at det er i de biologiske næringene at investerinsviljen er lav. Kanskje er det heller slik at det er investeringevnen i primærleddet som er hovedproblemet og ikke viljen? Det er jo her mange av løsningene til klimakrisen ligger. 

Forhåpentligvis kan det nyetablerte Bionova spille en forskjell for norske selskaper som sitter med klimaløsninger. 

Les mer: Bionova må bli en drivkraft for omstilling til bioøkonomien

Karbon må fjernes fra atmosfæren for å oppnå netto null  

For å nå 1,5 gradersmålet holder det ikke bare å redusere utslipp, vi må også fjerne CO₂ fra atmosfæren. 

Klimapanelet skriver at noen utslipp vil være vanskelig å unngå helt, som utslipp fra fly, shipping, landbruk og deler av industrien. 

For å oppnå netto null må vi derfor fjerne karbon fra atmosfæren. 

Heldigvis finnes det en svært komplisert og avansert teknologi som kan hjelpe oss med nettopp dette: fotosyntesen. 

Planter, skog og gress tar opp CO₂ for å produsere karbohydrater som vi mennesker kan spise. 

Ved å bruke arealene riktig og drive bærekraftig skog- og jordbruk, produserer vi ikke bare mat og biologiske ressurser. Vi lagrer samtidig karbon. 

Jord og skog bidrar med mer enn bare karbonlagring  

Globalt er 22 prosent av de totale utslippene fra jord-, skog- og arealbruk (2019). Halvparten av utslippene kommer hovedsakelig fra avskoging og arealendringer. 

Jord- og skogbruk blir løftet frem som en sektor med stort potensiale for både kutt og lagring av karbon.

Samtidig blir jord- og skogbruk pekt på som en næring som kan erstatte fossile råvarer. 

Å styrke biologisk mangfold og økosystemtjenester er også en viktig del av løsningen som jord- og skognæringene kan bidra med. 

Omlegging til et sunnere kosthold er ikke bare bra for kloden, men også bra for folk og dyr. 

Bærekraft er mer enn bare klima 

Klimapanelet peker også på at klimatiltak i jord- og skognæringa vil komme i konflikt med andre bærekraftparametre. 

I rapporten påpekes det at vi skal ha respekt for biologisk mangfold, økosystemtjenester, matsikkerhet og mulighet for å skaffe seg et levebrød av lokale ressurser. 

Klimapanelets rapporter tegner et stadig tydeligere bilde av hvilke hensyn som må tas når klimaproblemet skal løses, men at tiltakene må være bærekraftige i en helhetlig vurdering. 

Det er presserende å nå 1,5 gradersmålet, men det må realiseres på en måte som samtidig sikrer tilgang til nok, sunn og trygg mat til alle. 

Les mer om FNs klimapanels hovedrapport på Miljødirektoratet sine hjemmesider

Les mer: FNs Klimapanel med kraftfull rapport om klimaløsninger

Les mer: Dette sier FNs Klimapanel sjette hovedrapport: Hovedfunn i tredje del i sjette hovedrapport.