Antibiotikaresistens

Hva er egentlig antibiotikaresistens?

Sjansen er stor for at du som barn ble ganske pjusk, gikk til legen og etterpå fikk noen skjeer noe søtt kliss som ble kalt for penicillin. Det er heller ikke utenkelig at du som voksen har blitt satt på en antibiotikakur etter en infeksjon. 

Disse legemidlene gjorde at du i løpet av kort tid ble kvitt infeksjonen og kom deg raskt etter et par dager. 

Antibiotika har blitt en så vanlig behandlingsform at vi tar de for gitt. Men, nettopp fordi de funker så bra så har vi nå brukt de altfor for mye. Dette overforbruket har ført til et stort problem som ifølge FN kan utvikle seg til en av verdens største helseutfordringer. 

Flere bakterier har nå blitt resistente mot antibiotika. Det betyr at den skjeen med søtt kliss eller tablettene du fikk av legen kanskje ikke funker lenger. Infeksjonen går ikke over og du forblir syk. 

Helt vanlige sykdommer kan bli livsfarlige 

Har du en lett luftveisinfeksjon så er det ikke sikkert at det er så farlig. Trolig ville infeksjonen gå over av seg selv likevel. Men, for sykere pasienter vil antibiotikaresistente bakterier være livsfarlige. 

Flere typer kreftbehandling er helt avhengig av antibiotika. Behandling av akutt leukemi er ikke mulig å gjennomføre uten en effektiv infeksjonsbehandling. Det betyr en dødsdom for de rundt 300 pasientene som får denne diagnosen årlig. Flere operasjoner, transplantasjoner og immunterapi er også umulige å gjennomføre uten antibiotika. 

Med andre ord – vi trenger at antibiotika funker! 

Hva har antibiotikaresistens med maten vår å gjøre?

Forskerne har konkludert – resistens og bruk av antibiotika henger sammen. Der det er høy bruk av antibiotika er det også større frekvens av bakterier med resistens. 

Antibiotika brukes ikke bare i behandling av mennesker. Også husdyr og fisk blir syke og trenger behandling. 

I Norge har bøndene og oppdrettsnæringen jobbet hardt for at husdyrene skal forbli friske. Norge er et av de land i verden som bruker minst antibiotika i matproduksjonen. Her er vi verdensledende sammen med land som Island og Sverige. 

I mange andre land er forholdene ikke like gode. Fisk og dyr blir oftere syke og trenger antibiotikabehandling. I tillegg er det også noen matprodusenter som gir antibiotika til dyr og fisk preventivt i tilfelle de skulle bli syke, eller for at de skal vokse fortere. 

Land som bruker mye antibiotika i matproduksjonen, har også større problemer med resistente bakterier. 

Les mer: En global helse – helsa til folk, dyr, jord og planter henger sammen

Er det så farlig for oss i Norge? 

Er det en ting koronapandemien har lært oss, er det at smittsomme infeksjonssykdommer kan spre seg raskt.

Resistente bakterier kan spre seg mellom mennesker via smitte. De kan også overføre motstanden mot antibiotika til andre bakterier.

De resistente bakteriene blander seg inn i vår vanlige bakterieflora. Noen blir syke med en gang de blir smittet, mens andre merker ingen til til dem. Vi kan være bærere av resistente bakterier i mange år og vil ikke merke noe til det før immunsystemet vårt blir svekket på grunn av en annen sykdom. 

På grunn av økt mobilitet sprer disse bakteriene enda raskere i dag enn tidligere. Allerede nå har antallet friske bærere av slike resistente bakterier økt. Trolig gjelder dette for 3-4 prosent av befolkningen. 

Men, hva skal vi gjøre da? 

Det er ingen vei utenom – bruken av antibiotika må ned! 

Helsemyndighetene i Norge har tatt trusselen med antibiotikaresistens på alvor og redusert bruken. Det har også fiskerinæringen og landbruket i Norge. 

Men, i mange land fortsetter bruken som før. Det er en mager trøst at vi er flinke i Norge. Så lenge antibiotikaresistente bakterier spres rundt omkring i verden, vil antibiotikaresistens bli et større og større problem også her i Norge.

Derfor har Rethink Food, sammen med flere andre organisasjoner, tatt initiativ til en internasjonal koalisjonskampanje for å hindre antibiotikaresistens.

Les mer: Antibiotikakampanjen.no