Antibiotikaresistens

Norge bør forby import av mat med dårlige produksjonspraksiser

I februar i år vedtok Frankrike en ny lov som forbyr import av kjøtt produsert med vekstfremmede antibiotika. 

Praksisen med å gi friske dyr unødvendig antibiotika er en av flere årsaker til økende antibiotikaresistens. 

I stedet for å gi dyra gode levevilkår og skjerme dem mot dyresjukdommer, omgås økte kostnader ved å fôre dyra medisin de egentlig ikke trenger. 

Kort fortalt betyr antibiotikaresistens at vidundermedisinen antibiotika ikke lenger vil fungere. Bakteriene har blitt resistente. 

Antibiotikaresistens vil sette moderne medisin 100 år tilbake i tid. Det er ikke en tid vi vil tilbake til. 

Les mer: Problemet med antibiotikaresistens viser at dagens matsystem ikke fungerer

Et matsystem basert på mer enn bare billige priser 

I Norge har bruk av antibiotika og vekstfremmende midler vært ulovlig siden 1995. 10 år etter kom EU med sitt forbud. 

Likevel har det vært lov å importere mat som er produsert med en produksjonspraksis som er forbudt i Norge.

I Norge har vi har bygd vårt matsystem på flere prinsipper enn billigst mulig til enhver pris.

Norsk landbruk satset på friske dyr og god dyrevelferd, fremfor preventiv bruk av medisiner og antibiotika. 

Derfor er Norge rangert som en av de beste i verden i å bruke lite antibiotika i matproduksjonen. Både for husdyr og fisk.

Dette må bli det normale om matsystemene i verden skal bli mer bærekraftige.

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon 

Vekstfremmere lønner seg i dagens globale matsystem 

Men, denne praksisen oppnår ingen økonomiske fordeler i dagens handelsavtaler. Snarere tvert i mot. 

Uten vekstfremmende antibiotika blir maten dyrere å produsere fordi dyrene vokser saktere, bonden får en lavere kjøttvekt per dyr og innsatsen for å hindre smitte og sykdom er både tid- og arbeidskrevende. 

Internasjonalt har vi et matsystem som fremmer tvilsomme snarveier i matproduksjonen framfor å produsere mest mulig skikkelig mat for både folk og dyr. 

Alt bærekraftsnakket er urimelig uten skikkelige krav  

Rethink Food synes alt snakket om “bærekraftig matproduksjon og matsystemer” oppleves som urimelig så lenge det lønner seg å produsere mat på en helt åpenbart ikke-bærekraftig måte. 

Vi vil aldri oppnå en bærekraftig omstilling med mindre vi stiller tydelige kvalitative krav for import og eksport av mat. 

Strengere krav til bruk av antibiotika i matproduksjonen er et godt sted å starte, men da kan man ikke bare stille krav til norske bønder. 

Kravene må også gjelde alle andre land som ønsker å selge mat i det norske markedet.

Hvis ikke gir vi de andre landene et konkurransefortrinn og villeder norske forbrukere til å tro at mat er mat uansett hvordan den er produsert. 

En internasjonal, forpliktende avtale må på plass

EU sier de vil sette standarden for bærekraftig produsert mat i verden med sine strategier som «GreenDeal» og «Farm to Fork». Det er bra. Men, EU har vist at de er langt unna en gullstandard. Samtidig må vi må gjøre mer. 

Rethink Food har engasjert seg tydelig i kampen mot antibiotikaresistens og jobber derfor for en internasjonal, forpliktende avtale mot antibiotikaresistens. 

Vi løser aldri denne krisen om ikke alle land i verden jobber sammen. Frankrikes forbud er et positiv skritt i riktig retning. Her bør norske myndigheter hive seg på framfor å vente på at EU skal bli enige om noe.