Konkurransen er ikke rettferdig når importert svinekjøtt med dårligere produksjonstandarder ligger side om side med norsk kjøtt

Bondebladet skriver at det er stor forskjell i prisen på svinekjøtt fra nordiske land som Sverige og Finland, sammenlignet med Tyskland. 

Den store prisforskjellen er årsaken til at importøren NoriDane velger tysk kjøtt. Svensk og finsk kjøtt blir rett og slett for dyrt til at det lønner seg. 

Årsakene til prisforskjellen er mange, men et av dem er at Sverige og Finland kan vise til mer bærekraftige produksjonsforhold.

I likhet med Norge har de andre nordiske landene strenge dyrevelferdslover og lav medisinbruk i husdyrpoduksjonen. 

Men, i butikkhyllene ligger norsk og importert kjøtt side ved side. Ofte konkurrerer de med samme pris – noen ganger er det importerte kjøttet billigere! 

Hvordan skal vi få et bærekraftig matsystem når det lønner seg å produsere mat på en dårlig måte? 

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

Bærekraftprinsipp 7: Rettferdig konkurranse på markedsplassen

Det snakkes og skrives mye om bærekraftig matproduksjon. Mange tror “bærekraft” bare handler om klima. Bærekraftsmålene handler like mye om økonomi og sosiale forhold.

For å gjøre bærekraftbegrepet enklere å forstå har vi laget 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon. Det syvende prinsippet handler om rettferdig konkurranse i markedsplassen. 

Som forbrukere tar vi det for gitt at det vi kjøper er produsert i henhold til de norske bransjestandarder. Men, slik er det nødvendigvis ikke. 

Norske regler gjelder kun for de norske bøndene, ikke for de som importerer mat til Norge. For importørene gjelder kun de reglene Norge har forpliktet seg til å følge internasjonalt. De er ofte dårligere enn norsk praksis.

Det betyr at konkurransen i kjøttdisken slettes ikke er rettferdig. 

Les mer: Bærekraftprinsipp 7: Rettferdig konkurranse i markedsplassene for mat

«Forurenser må betale» må også gjelde for ikke-bærekraftig produksjon

I en perfekt verden er et bærekraftig matsystem samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men, i realiteten vil endringer i produksjonsmetoder i en mer bærekraftig retning som oftest gjøre maten dyrere og konkurransekraften reduseres. 

Dersom konkurransemekanismene forhindrer utviklingen av et mer bærekraftig matsystem, så har man en markedssvikt som politikere og markedsaktører må endre. 

Prinsippet om at “forurenser skal betale” må utvides til å omfatte forhold av stor betydning for en bærekraftig utvikling. 

Det betyr at produsenter som ikke kan vise til god dyrevelferd eller lav medisinbruk, ikke kan selge kjøttet til samme pris eller billigere enn de som produserer maten på en bærekraftig måte. 

Importører har et moralsk og etisk ansvar overfor forbrukerne

Rethink Food mener at enhver aktør som selger importert mat i Norge har et særlig ansvar overfor norske forbrukere til å forsikre seg om at kjøttet stammer fra produsenter som har tilsvarende standard og kvalitet som norske bønder må følge.

Dersom importørene ikke gjør det, og samtidig ikke informerer om at kjøttet stammer fra produsenter og land med dårligere krav til dyrevelferd, bidrar de til å villede forbrukere. 

Importørene må utfordres til å ta et videre samfunnsansvar for å få opp tempoet på en bærekraftig utvikling.