Rethink Foods 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

1. Alle land må utnytte sine arealer til best egnet matproduksjon

Alt eksisterende hav-, jordbruks- og beiteareal må utnyttes, vedlikeholdes og vernes for produksjon av mat og biomasse, for å styrke matsikkerheten nasjonalt og globalt.

Les mer: Alle land må utnytte sine arealer til best egnet matproduksjon

2. Bærekraft er mer enn bare klima

Reduksjon av klimagassutslipp fra matproduksjon må ses i et langt perspektiv (2050 fremfor 2030), og i sammenheng med andre sosiale, økonomiske, helse og miljømessige problemer som må løses. Verdiskaping fra fossile ressurser må erstattes med alternativer produsert på fornybare biologiske ressurser fra land, skog og hav.

Les mer: Bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp

3. Verdisirkler, ikke verdikjeder

I en sirkulær verdikjede går alle ressurser rundt i en evig ringdans. Alle ressurser må utnyttes til enten mat til mennesker, dyr eller som råstoff til annen vareproduksjon før det igjen omdannes til gjødsel.

Les mer: Verdisirkler, ikke verdikjeder

4. Bevar og forny naturens økosystemer

Driftsmetodene i matproduksjonene må bidra til å styrke det biologiske mangfoldet, øke karboninnholdet i jorda og konservere jordhelsen.

Les mer: Bevar og forny naturens økosystemer

5. En global helse – helsa til folk, dyr, jord og planter henger sammen

Friske dyr og planter gir det beste grunnlaget for god folkehelse og reduserer bruken av medisiner og plantevernmidler.

Les mer: En global helse – helsa til folk, dyr, jord og planter henger sammen

6. Bærekraftig kosthold er ikke det samme over hele verden

Nasjonale kostholdsråd må støtte opp under et sunt kosthold med utgangspunkt i lokal matkultur og naturressurser. Et bærekraftig kosthold i Norge, Grønland, India, Brasil og Kenya er derfor ikke nødvendigvis det samme,

Les mer: Bærekraftig kosthold er ikke det samme over hele verden

7. Rettferdig konkurranse på markedsplassen

Markedsplassene må favorisere og fremme produkter som kan vise til en bærekraftig produksjon, fremfor produkter som tar snarveier for å produsere billigst mulig. Prinsippet om at forurenser skal betale må utvides til å omfatte forhold av stor betydning for en bærekraftig utvikling.

Les mer: Rettferdig konkurranse på markedsplassen

8. Bønder, produsenter og fiskere må få betalt for å produsere mat bærekraftig

I matproduksjonen er primærleddet viktigst når en bærekraftig utvikling skal realiseres. Dersom primærleddet i matsystemet ikke har investeringsevne, -motivasjon eller sterke markeds-insitamenter som fremmer bedre produksjonsmetoder, vil utviklingen skje for langsomt.

Les mer: Bønder, produsenter og fiskere må få betalt for å produsere mat bærekraftig

9. Ny teknologi må framelskes

Ny teknologi som kan bidra til å produsere mer mat på en bærekraftig måte må få god tilgang på investeringskapital. Det må legges til rette for at matprodusenter raskere kan ta i bruk ny kunnskap, teknologi, genetikk eller plantesorter.  Finansielle instrumenter må utvikles for å legge til rette for rask kunnskaps- og teknologiutvikling samt at teknologien tas i bruk raskt.

Les mer: Ny teknologi må framelskes

10. Mat er en fornybar ressurs

Mat er en fornybar biologisk produksjon og et vesentlig grunnlag for samfunnets verdiskaping og stabilitet. Optimal disponering av arealer til matproduksjon på land og til havs er avgjørende for å kunne maksimere biologiske karbonfangst, erstatte fossile råvarer, bevare biologiske mangfold og produsere nok trygg og sunn mat til en voksende global befolkning.

Les mer: Mat er en fornybar ressurs

Prinsippene bygger på følgende faglig grunnlag: 

• Hovedrapporter og delrapporter fra FNs klimapanel IPCC 
• Klimarisikoutvalgets rapport 
• EAT-lancet  
• Veikart for Grønn Konkurransekraft 
• Nasjonale kostholdsråd (evt. NRR2022) 
• SSB rapport om karbonbinding i beitemark (våren 2020) 
• IPCCs landarealrapport  
• Klimakur 2030 
• Nordisk rapport fra Stockholm Resilience Center
• «Blue papers» bestilt av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi 
• «Blue Food Assessment» om rollen mat fra hav og ferskvann kan spille for å fø verdens befolkning på en bærekraftig måte (under utarbeidelse, ledet av Stockholm Resilience Center of Stanford University) 
• EUs Green Deal
• Meld. St. 13 “Klimaplan for 2021-2030″