La olja ligge i ro mens vi går åt skogen

En ny rapport fra NIBIO har kartlagt utmarksressursene i Norge til en verdi på 6,5 milliarder kroner før videre bearbeiding og foredling. Det viser at utmarka er et viktig virkemiddel for grønn omstilling, om vi bare tar i bruk de fornybare ressursene og lar de fossile ligge i ro. 

FN toppmøter, klimarapporter og sinte svenske ungdommer sier alle det samme: Vi må lykkes med en grønn omstilling om vi skal nå klimamålene og bærekraftsmålene. Spørsmålet er hvordan vi gjør det når olje, gass og kull er så lønnsomme? 

Svaret kommer i en ny rapport fra NIBIO på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. 

Før bearbeiding og foredling er råvarene vi høster fra utmarka verdt 6,5 milliarder kroner. Den totale verdiskapingen mangedobles når råvarene går gjennom verdisirkelen. Rapporten sier også at potensialet for å utnytte utmarka fremover er enda større enn nåverdien. 

Les mer: Folkens, vi må snakke om arealer 

Hele landet må tas i bruk

I rapporten leser vi at 95% av landet er utmark og har fornybare biologiske ressurser som ikke har vært verdsatt siden 1970. I tillegg kommer de grønne verdiene i de blå havområdene.

Det er prisverdig at Landbruksdirektoratet har bestilt rapporten og satt tall på noen av de verdiene som vil utgjøre innholdet i det grønne skiftet. Det bringer oss retning til målet som en god erstatning til dommedagspredikanter som kun krever at noen må gjøre noe.

I NIBIO sin rapport gis det noen svar på verdien av utmarka, og det antas at verdiene også kan være høyere. Vi tror de er vesentlig høyere. Problemet er at det er bare noe vi tror, selv om vi er aldri så skråsikker.

For å ta hele landet i bruk må vi lære mer om verdiene i utmarka og hva de kan brukes til. Vi må betrakte de fornybare biologiske ressursene i utmarka på samme måte som olje og gassressursene på sokkelen. 

Kartleggingen av fossile ressurser skjer ofte ved seismikk. Det er sikkert ikke rett metode på land, men det finnes en rekke metoder for kartlegging av biologiske ressurser. Poenget er uansett at vi må vite mer om de ressursene som kan og må fungere som substituttet til de fossile ressursene. Det er slike kartleggingsoppgaver Norsk Institutt for bioøkonomi er skapt for å gjøre. Sette tall på mulighetene innenfor bioøkonomien.

Les mer: Fire tips til den nye regjeringen 

Vi må sette en dato for når fornybare ressurser skal overta

Det er for så vidt rett at noen må gjøre noe, og aller helst mye mer enn det som er gjort til nå, men hvem er denne noen? Er det statsminister Støre? Sannheten er at noen er bedrifter og næringsliv. Altså deg og meg. De av oss som har ideer om hva som kan skapes av fornybare biologiske ressurser fra land og hav. Ikke minst alle gründere som har startet og som jakter risikokapital for å realisere sine forretningsideer. Politikerne kan ikke lage verdiene av de fornybare biologiske ressursene, men de kan sette en viktig dato! Ikke dato for stopp i oljeleting eller dato for stenging av sokkelen, men en dato for når fornybare biologiske ressurser skal ha første prioritet i norsk næringspolitikk.

Fornybar er mye mer enn energi

Fossile ressurser består av lagrede hydrokarboner produsert av planter, dyr og mikroorganismer. De skaper klimagassutslipp når de brennes i en diesel-traktor eller produsere strøm i et aggregat. Derfor forbindes fossile ressurser sterkt med energi. Fossile ressurser er imidlertid også hydrokarboner vi bruker til mange andre ting i kjemiindustrien, for eksempel plast.

Det grønne skiftet betyr at alt som kull, olje og gass brukes til i dag må erstattes av noe annet. Svært viktig er det at fossilt erstattes av fornybar energi fra vannkraft, sol, vind og bølger. Til å lage plast og andre kjemiske bestanddeler må vi bruke fornybare biologiske ressurser. Disse ressursene er planter, trær, insekter, fisk og dyr. Ressurser som produseres av energi fra sola gjennom fotosyntesen. 

Enkelt sagt kan man si at fossile ressurser er noe man tar opp fra bakken, mens fornybare biologiske ressurser er noe vi tar ned fra sola.

Les mer: Vi må fornye og bevare de naturlige økosystemene 

Det grønne skiftet handler om å finne opp hjulet – på nytt

Vi har levd av naturen før i den før-industrielle tidsalder. Det grønne skiftet betyr at vi skal leve av naturen igjen, men at vi også må finne et balansepunkt som gjør at vi lever av den på en måte som gjør at nye generasjoner får de samme mulighetene som oss.

Å leve av naturen betyr ikke at den skal vernes fra menneskelig bruk. Det ville være et kollektivt selvmord. Naturen må brukes, men den kan ikke forbrukes. Menneske som art har overtatt naturen fullstendig. Det finnes knapt noe areal på kloden som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Naturen er et fellesgode for alle folk, og hvis vi bruker naturen feil blir det færre goder til overs til de kommende generasjonene.

Naturen har tre oppgaver for å tjene dine og mine interesser:

  1. Skaffe menneskene nok, trygg og sunn mat
  2. Opprettholde det biologiske mangfoldet
  3. Binde mest mulig CO2

Dette er en høyst overkommelig oppgave forutsatt at vi kjenner naturen og utmarka godt nok. NIBIO sin rapport er et eksempel på det som det trengs mer av – rapporter som setter en pris på naturen.