Norsk AgriFoodTech kan redde verden. Hva venter vi på? 

Norske teknologibedrifter kan bidra til å løse klimakrisen, øke verdiskapingen i norske distriktskommuner og gi økt konkurransekraft for norsk matindustri. Hva i alle dager er det vi venter på! La oss få norsk agtech ut i verden!

16. desember 2021

Alle vet at Norge er kjempegode på teknologi innen energi. Mindre kjent er det at vi har noen av verdens fremste miljøer på teknologi til matproduksjon. 

I norske garasjer og på universiteter og høyskoler, utvikles det teknologi som gjør at vi kan produsere maten vår uten kjemikalier, redusert gjødselforbruk, reduserte klimagassutslipp og med bedre dyrevelferd. 

Ut fra kunnskapsmiljøene etableres det nå mange spennende, nye bedrifter.

Disse bedriftene sitter på løsningene vi trenger for å løse både klimakrise og FNs bærekraftsmål.

Det er bare ett problem. Det er for liten betalingsvillighet for å løse både klimakrise eller FNs bærekraftsmål. 

Les mer: Stiftelsen Teknologiformidling støtter Rethink Foods arbeid med å løfte norsk agtech ut av startgropa

Agtech-bedriftene trenger velfungerende hjemmemarkeder

En skulle jo tro at med alt maset om bærekraftig matproduksjon at bøndene ville kastet seg over ny teknologi.

Men, bonden har ikke mulighet til å ta den økonomiske risikoen det er å investere i ny teknologi som kun teoretisk øker verdien på bondens produkter.

På kort sikt er det ikke slik at bærekraft og reduserte klimagassutslipp lønner seg.

Per i dag er det ikke tilstrekkelig betalingsvillighet blant forbrukerne for “bærekraftig” matproduksjon. Dagens konkurransekraft i matindustrien handler hovedsakelig om én ting: billig, billig, billig. 

Markedet for norske agtech-bedrifter er derfor umodent og avventende. 

Hjemmemarkedet er ofte nøkkelen til å lykkes med nødvendig oppskalering for ekspandere internasjonalt.

De enkelte lands rammebetingelser for teknologibedrifter, samt tilgang til risikokapital, påvirker i hvilke land agtech-bedriftene etablerer sin forretningsvirksomhet.

Flere aktører må på banen for å vise at de mener alvor med bærekraftig matproduksjon 

Agtech-bedriftene trenger at markedet modnes for bruk av ny teknologi som vil løse de store utfordringene vi står overfor. Samtidig trenger de økt konkurransekraft og verdiskapning.

Nå må vi få flere aktører på banen for å skape en ny grønn industri, samtidig som vi endrer matsystemene i en bærekraftig retning. 

For å lykkes med å etablere en ny, grønn industri av norske agtech-bedrifter må eiere av markedsplasser, merkevareeiere, investorer og myndigheter i større grad ta ansvar for å heie frem denne nye fremtidsnæringa. 

Nytt prosjekt for å løfte norsk agtech ut av startgropa  

Sammen med Stiftelsen Teknologiformidling har Rethink Food opprettet et prosjekt for å løfte norsk agtech ut av startgropa og opp på den internasjonale seierspallen.

I prosjektet skal vi:     

  • Det må skapes et forventningspress for at aktørene i verdikjeden skaper rammebetingelser som øker implementeringsfarten på bruk av ny beiteteknologi, klimateknologi, bioteknologi, jordøkologi, robotteknologi med mer. 
  • Eiere av markedsplasser (dagligvare og storkjøkken), merkevareeiere og investorer må i større grad ta del av investeringsrisikoen for at bønder kan ta i bruk bærekraftig teknologi. Det vil de gjøre, om forbrukere og samfunnspåvirkere forventer og krever det. 
  • Rammebetingelser og støtteordninger for landbruksnæringa er tilpasset en annen tid. I Norge har vi nylig fått en klimamelding, sirkulærøkonomistrategi og en bærekraftsmelding. Rammebetingelsene vil gradvis bli endret. Det blir derfor viktig at agtech-bedriftenes behov blir en del av virkemiddelutviklingen til myndigheter og næringsliv. Nylig har vi erfart at staten brukere flere millioner kroner på å tvinge ukyndig arbeidskraft ut i åkeren. Dette fremfor å støtte teknologiutvikling innen autonomisering som reduserer behovet for tilreisende arbeidskraft. Et annet eksempel er at staten kompenserer bonden for økte gjødselpriser, fremfor å styrke teknologiutvikling innen gjødselforbedringsteknologi som vil redusere klimagassutslipp og behovet for kunstgjødsel.
  • Lover og regler må følge kunnskaps- og teknologiutviklingen. Dagens regelverk er i mange tilfeller ikke oppdatert etter dagens kunnskapsgrunnlag. Konsekvensen blir at bærekraftig ny teknologi ikke kan tas i bruk fordi norsk lov rett og slett forhindrer det. I dag kan autonome kjøretøy og droner kun brukes i begrenset grad på grunn av et strengt regelverk. Teknologiselskapet Nofence, som leverer beiteteknologi, ble først avvist av Mattilsynet på grunn av dyrevelferdshensyn. Dette til tross for at forskning viste at teknologien var svært dyrevennlig.
  • Internasjonalt er det ulike støtteordninger for utvikling av agtech. Noen ordninger er generelle for teknologibedrifter, andre er mer øremerket for agtech-bedrifter. Det er viktig og nyttig å samle informasjon om ulike ordninger i europeiske land og skape debatt om hvilke rammebetingelser som best gir norske agtech-bedrifter konkurransekraft og like konkurransemuligheter med agtech-bedrifter i andre land.

Er du nysgjerrig på norsk agtech, ikke nøl med å ta kontakt med oss for å lære mer! 

Les mer: Klarer den nye regjeringen å løse matfloka?