AgriFoodTech

Stiftelsen Teknologiformidling støtter arbeidet med å løfte norsk agtech ut av startgropa

Agtech er et fancy begrep for landbruksteknologi. Norsk agtech ligger helt der fremme med banebrytende ny teknologi. Problemet er at markedet for å ta i bruk teknologien er umodent og avventende. 

Bonden har ikke mulighet til å ta investeringsrisikoen i ny teknologi som kun teoretisk øker verdien på produksjonen. Per i dag er det ikke betalingsvillighet for reduserte klimagassutslipp og bedre dyrevelferd, tross mye prat i mediene. Det ønsker vi i Rethink Food å gjøre noe med! 

For at norske agtech-bedrifter skal lykkes må de etablerte selskapene i matbransjen, investorer og myndigheter i større grad ta ansvar for å heie frem denne nye fremtidsnæringa, og redusere bondens investeringsrisiko. Det vil de gjøre om forbrukere og samfunnspåvirkere forventer det. 

Prosjektet skal bidra til å synliggjøre potensialet i ny teknologi, skape markeder, øke betalings- og investeringsvilligheten og forbedre rammebetingelser for agtechbedrifter. Se mer info nederst i artikkelen. 

Les mer: Norsk agtech kan redde verden. Hva venter vi på?

Stiftelsen Teknologiformidling ser mulighetene i norsk agtech 

Stiftelsen Teknologiformidling deler Rethink Foods engasjement for de norske agtech bedriftene. De har derfor støttet prosjektet med 1,5 millioner over tre år. 

Stiftelsen Teknologiformidling bidrar med finansiell støtte til etablerte små og mellomstore bedrifter. Stiftelsen Teknologisk Institutt solgte i 2015 sin operative virksomhet Teknologisk Institutt AS til det nederlandske selskapet Kiwa. Kiwa overtok også navnet Teknologisk Institutt, og stiftelsen skiftet navn til Stiftelsen Teknologiformidling. Overskuddet av salget danner grunnlaget for Stiftelsen Teknologiformidling. 

Norsk agtech er en ung næring  

Norsk agtech er en ung og lite organisert næring. Den trenger bistand til å påvirke myndigheter, eiere av markedsplasser, merkevareeiere, investorer, samfunnspåvirkere og forbrukere. 

Agtech-bedriftene trenger at markedet modnes for bruk av ny teknologi som vil løse de store utfordringene vi står overfor. Samtidig trenger de økt konkurransekraft og verdiskaping.

Norge har gode forutsetninger til å ta i bruk nye teknologier tidlig og utvikle en sterk leverandørindustri til næringer som utnytter fornybare biologiske ressurser.

Hver og en er bedriftene for små, har for lite tid og få ressurser til å prioritere et påvirkningsarbeid utover egen markedsføring. Rethink Food er en ønsket samarbeidspartner for flere norske agtech-bedrifter.

Samarbeid og delingskultur er en viktig del av prosjektet 

Prosjektet vil jobbe med et utvalg av norske agtech-bedrifter. Målet er imidlertid at resultatene fra arbeidet vil gagne flere. 

Prosjektene som Stiftelsen Teknologiformidling støtter skal ha en delingskultur slik at resultatene fører til konkurransefortrinn for flere. Samarbeid og deling av kompetanse og teknologisk utvikling og kunnskap er viktig for å lykkes. 

Samarbeid er også et viktig premiss for Rethink Foods fremtidsvisjon. Dette er også et av FNs bærekraftsmål (nr 17). Vi vil derfor opprette grupper på LinkedIn og Facebook for å dele oppdateringer fra prosjektet. 

Vil du delta i prosjektet? 

Prosjektet har akkurat kommet i gang, men vi ønsker nå å komme i kontakt med så mange agtechbedrifter som mulig. 

Eier du, eller jobber du, i en agtechbedrift håper vi at du vil ta kontakt med oss for en liten prat: 

ola@rethinkfood.no eller siv@rethinkfood.no 

Fem hovedmål for å løfte norsk agtech ut av startgropa

• Skape et forventningspress slik at aktørene i verdikjeden utvikler rammebetingelser som øker implementeringsfarten på bruk av ny teknologi. 
  
• Eiere av markedsplasser (dagligvare, storkjøkken og netthandel), merkevareeiere og investorer må i større grad ta del av investeringsrisikoen for at bønder kan ta i bruk bærekraftig teknologi. Det vil de gjøre, om forbrukere og samfunnspåvirkere forventer og krever det. 
  
• Rammebetingelser og støtteordninger for landbruksnæringa er tilpasset en annen tid. Rammebetingelsene må bli endres og det blir derfor viktig at agtech-bedriftenes behov blir en del av virkemiddelutviklingen til myndigheter og næringsliv.
  
• Lover og regler må følge kunnskaps- og teknologiutviklingen. Dagens regelverk er i mange tilfeller ikke oppdatert etter dagens kunnskapsgrunnlag. Konsekvensen blir at bærekraftig ny teknologi ikke kan tas i bruk fordi norsk lov rett og slett forhindrer det.
  
• Internasjonalt er det ulike støtteordninger for utvikling av agtech. Det er viktig å samle informasjon om ulike ordninger i europeiske land og skape debatt om hvilke rammebetingelser som best gir norske agtech-bedrifter konkurransekraft og like konkurransemuligheter med agtech-bedrifter i andre land.

Les mer: Folkens, vi må snakke om arealer