Parisavtale for naturen vil få konsekvenser for hvordan vi produserer maten vår 

En million arter står i fare for å dø ut på grunn av menneskelig aktivitet. FNs Naturpanel ønsker å få til en Parisavtale for naturen når de møtes til toppmøte i desember 2022. Blir avtalen vedtatt betyr det at alle verdens land må produsere mat mer i takt med naturen.

10. oktober 2022

FN har i de siste årene jobbet med å få på plass en Parisavtale for naturen i samarbeid med UN Environment og FNs naturpanel (IPBES). 

Forhandlingene har vært utsatt flere ganger på grunn av koronapandemien, men møtet er nå fastsatt til 5.-17. desember 2022 i Montreal, Canada.

Et utkast til avtale er allerede blitt publisert. Utkastet har 20 punkter, hvor flere vil få direkte konsekvenser for hvordan vi produserer maten vår. De viktigste punktene er: 

  • Bevare, verne og beskytte minst 30 prosent av planeten
  • Stanse naturtapet innen 2030
  • Kontrollere forflytninger og invasjoner av fremmede arter
  • Redusere forurensing fra plast
  • Redusere mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler innen 2030.

Jordvern må opp på den internasjonale agendaen  

Om en Parisavtale for naturen vil tre i kraft slik den nå foreligger vil det få store konsekvenser for hvordan vi produserer maten vår globalt. Viktigst vil den ha konsekvenser for hvordan vi disponerer arealene våre.

Areal som består av urørt natur blir stadig mindre fordi vi mennesker tar stadig mer plass. Men, det er ikke bare urørt natur det blir mindre av. Verdens matarealer minker på grunn av naturlig erosjon, men også på grunn av omfattende nedbygging. 

Det betyr at vi må bruke de arealene vi allerede har mye smartere enn vi gjør i dag. Vi må ta vare på både den urørte naturen og matjorda.

Det må bli slutt på å stadig forsyne seg av naturen til å dyrke opp nye arealer, bygge kjøpesentre eller veier. 

Jordvern er ikke et særnorsk tema. Knapphet på matjord må løftes opp på den internasjonale agendaen. Naturavtalen kan sørge for det. 

Les mer: Vi må bruke planetens arealer mye smartere

Insekter dør over hele verden

En av økosystemtjenestene som er under kraftig press og som har fått alt for lite oppmerksomhet er det massive tapet av insekter verden over. 

Bruk av mineralgjødsel og kjemiske plantevermidler er en av årsakene til at insektbestanden har blitt redusert med hele 60 prosent siden 1970. 

Krav om å redusere mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler med 50 prosent er ikke tiltak eksklusivt for naturavtalen. Lignende mål er allerede vedtatt i EUs landbruksstrategi, Farm to Fork. 

Mer snylteveps og roboter, takk

Her i Norge må vi ta stilling om vi skal dilte etter EU, eller om vi skal finne ut hva som er rett og mulig under norske forhold. 

Det blir dramatisk om man begynner å forby mineralgjødsel og plantevermidler uten å ha alternativer. Da vil matproduksjonen i verden gå drastisk ned. 

Men, det finnes alternativer vi kan benytte oss av om vi gjør det lønnsomt å ta dem i bruk. Allerede i dag benyttes insekter som plantevernmiddel og mer teknologi vil redusere bruken av innsatsfaktorer

Les mer: Mer snylteveps og roboter i norsk matproduksjon 

Vi er avhengige av naturen – la oss produsere maten vår på dens premisser  

Naturens Parisavtale vil være viktig for om vi greier å ta vare på naturen vår. Det vil ha dramatiske konsekvenser om vi ikke greier det. 

Selv om vi mennesker liker å sette oss selv over naturen, er vi fremdeles helt avhengige av den for å overleve. 

Tenk om vi mennesker må pollinere all maten vår selv? Det har vi verken tid eller råd til.  

Fem hovedtrusler mot naturmangfoldet

FAKTA:

I avtalen er det listet opp fem hovedårsaker til at naturmangfoldet går ned. 

  • De største truslene mot naturmangfoldet er hvordan mennesker tar seg til rette på jordens overflate. I dag påvirker vi hele 75 prosent av jorda, både land og hav. 
  • Vi har også utnyttet naturen langt over evne og høstet mer av naturen enn den tåler. Det gjelder skogbruk, landbruk, havbruk og jakt. 
  • En tredje årsak er klimaendringene. Ved økte temperaturer endrer økosystemene seg på kort tid slik at artene ikke rekker å tilpasse seg og habitater til dyr og planter ødelegges. 
  • Forurensing fra kjemikalier og forsøpling er svært ødeleggende enkelte steder i verden, særlig i havet. 
  • Spredning av fremmede arter tar over habitater og forringer de eksisterende dyre- og planteartene.