Bærekraftig matproduksjon

Hva er egentlig et matsystem?

Tradisjonelt har vi sett på matproduksjon som mange ulike aktiviteter langs en verdikjede. Denne måten å forstå ei næring på er gammeldags og lite nyttig. 

Matproduksjon- og konsum skjer ikke i et vakuum. Det er mer som påvirker hvordan vi produserer og konsumerer mat enn aktører og aktiviteter langs en bestemt verdikjede eller verdisirkel. 

Et matsystem inkluderer alle direkte og indirekte faktorer som påvirker maten vår. 

Det kan være økosystemer, klima, folk, infrastruktur, energitilgang, institusjoner, markeder, politikk, handelsavtaler, maktkonstellasjoner, aktørkart og kultur. 

Hva slags matproduksjon som er lønnsom og konkurransedyktig, avgjøres av samspillet av alle disse faktorene.

Deler av matsystemet kan vi enkelt forklare 

Mange av disse elementene er enkle å forstå og kan enkelt beskrives. 

Vi vet i stor grad hvordan økosystemer, miljø og natur påvirker matproduksjonen vår. 

I Norge har vi tre prosent dyrkbar matjord, kaldt klima og vanskelig topografi i store deler av landet. Dette vil ikke endre seg med det første. 

Vi vet også hvordan det politiske systemet påvirker matproduksjonen og hvordan markedskreftene påvirker forbrukerne. 

De årlige jordbruksforhandlingene påvirker hva som lønner seg å produsere, markedsregulatorene prøver å tilpasse produksjonsvolumet til markedet og vårt konsentrerte dagligvaremarked setter premissene for andre aktører. 

Andre deler av matsystemet er mer komplisert å forstå 

Andre elementer er ikke like åpenbare og vanskeligere å sette fingeren på. 

Det er store kulturforskjeller som kan forklare hvorfor grønn og blå sektor operer så ulikt, men nøyaktig hvordan det slår ut er vanskelig å si noe om.

Det er vanskelig å vite hvor mye makt påvirkere i sosiale medier egentlig har eller en kritisk dokumentar om dyrehold på Netflix. 

Vi kan heller ikke kontrollere de globale matsystemene og hva som skjer når Putin angriper et naboland. 

Vi må forstå styrkene og svakhetene i systemet  

En systembasert tilnærming gjør at vi forstår hvordan de ulike elementene interagerer med og påvirker hverandre gjennom mange, gjentakende feedback sirkler. 

Å beskrive et matsystem er vanskeligere enn å beskrive en verdikjede, men en riktigere beskrivelse. 

Skal vi forstå hvordan matproduksjonen vil utvikle seg i fremtiden, må vi forstå hele systemet rundt maten. 

Vi må lære oss å forstå sårbarheten i systemet, og hvordan denne kan begrenses.

Systemtenking er viktig for å lykkes en bærekraftig tilnæring  

Det er særlig viktig med en systemtilnæring når vi skal forstå hvordan vi skal lykkes med en bærekraftig omstilling av matproduksjonen. 

Bærekraft er ikke noe vi kan oppnå ved å bare flikke på en liten ting i verdisirkelen.

Bærekraft er ingen tilstand som kan oppnås. Alt kan alltid bli mer bærekraftig. Det handler om en kontinuerlig forbedring for å øke samfunnsnytten og redusere samfunnskosnadene.

Skal vi lykkes med en bærekraftig tilnærming må vi tenke langsiktig og helhetlig. Da trenger vi en systemforståelse. 

Et mer bærekraftig matsystem får vi når det blir mest lønnsomt å gjøre ting på den gode framfor den dårlige metoden