Bærekraftig matproduksjon

Derfor bør de nordiske landene samarbeide om maten

Nylig har vi i Rethink Food gjennomført en kartlegging av det norske matsystemet i 2035.

Vi har sett på muligheter og trusler for hvordan vi kan lykkes med en omstilling til et bærekraftig matsystem. 

En av mulighetene vi løfter frem er et samarbeid med våre naboland i å utvikle et nordisk samarbeid om matberedskap og styrke bærekraften i det nordiske matsystemet. 

Vi har mange sammenfallende  interesser og utfordringer med våre nordiske naboer. 

Topografisk ligger vi langt mot nord og vi deler grense med Russland. 

Vi konkurrerer med flere av våre naboland om å bruke minst medisiner og antibiotika i matproduksjonen.

Sammen kan vi styrke den internasjonale konkurransekraften til norsk og nordisk mat – gitt at den produseres etter de beste standarder og teknologier. 

På tide å plukke opp tråden med våre naboer 

Etter at Norge og Island ble stående utenfor EU ble det nordiske samarbeidet naturlig nok nedprioritert fra våre naboland. 

Både pandemien og krigen i Ukraina viser at samarbeid kan være nyttig.

Vi ser nå en ny mulighet til å revitalisere samarbeidet når Sverige og Finland går inn i NATO. 

På kort tid vil vi få et omfattende samarbeid innen forsvar og beredskap. Det er bra. 

Vi mener det også bør innebære et samarbeid om forsyningssikkerhet og matberedskap.

Finland og Sverige har tatt matsikkerhet på alvor 

Riksrevisjon påpekte i 2023 at den norske matberedskapen har vært forsømt over flere tiår. 

Det trengs dypere risiko- og sårbarhetsanalyser for norsk matforsyning, beredskapsplaner og beredskapslagre. 

Situasjonen er langt bedre i våre naboland. 

I Finland har de over tid tatt matsikkerhet på alvor. Finnene har hele 70 prosent selvforsyning. 

I Sverige har de gjort flere forbedringer de siste årene. 

Her har vi mye å lære av våre naboland. 

NNR bør ikke skremme oss fra flere samarbeid

Mange husker kanskje bråket rundt arbeidet med de nye nordiske kostholdsrådene (NNR) og tenker at det ikke frister med en ny runde med nordisk samarbeid. 

Vi tenker at det må være mulig å lære av prosessen. 

Arbeidet med å inkludere bærekraft i kostholdsrådene fikk mye kritikk fordi i mandatet baref  omfattet miljømessig bærekraft. 

Det en for snever inngang. Du må inkludere de økonomiske og sosiale dimensjonene av bærekraft for å få gode svar.

Uten en helhetlig inngang på bærekraft blir tema som forsyningssikkerhet og matberedskap fort nedtonet.

Det er særdeles lite klokt gitt dagens geopolitiske situasjon. 

Et nordisk samarbeid er den beste løsningen 

I april 2024 vedtok Stortinget at regjeringen skal ta initiativ til å utarbeide en felles nordisk risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssikkerhet for mat. 

Vi i Rethink Food tror et nordisk samarbeid vil være den beste og billigste måten å styrke vår egen matberedskap på.