I dag lønner det seg å importere svinekjøtt med dårlig dyrevelferd. Det burde det ikke.

Foto: iStock. I mange land er det lov å “fiksere” purker som på bildet. Det er det ikke i Norge. I Norge har vi helt andre regler for dyrehold, hvor dyrevelferd er et viktig prinsipp.

Importselskapet NoriDane skulle gjerne kjøpt mer svinekjøtt av land med lik praksis på dyrevelferd som Norge, men gjett hva – det er for dyrt! Takk til NoriDane for å illustrere vårt poeng: I dag lønner det seg ikke å produsere mat på en bærekraftig måte. 

Bondebladet skriver at det er stor forskjell i prisen på svinekjøtt fra nordiske land som Sverige og Finland, sammenlignet med Tyskland. 

Prisforskjellen er årsaken til at NoriDane velger tysk kjøtt. Svensk og finsk kjøtt blir rett og slett for dyrt for at det lønner seg. 

Skal vi lykkes med å skape et bærekraftig matsystem må det lønne seg å produsere mat på en “riktig” måte. Det gjør det ikke i dag. 

Les mer: Konkurransen er ikke rettferdig når importert svinekjøtt med dårligere produksjonstandarder ligger side om side med norsk kjøtt

Norske bønder følger strenge regler for dyrehold

I Norge har vi en annen praksis og tradisjon for dyrehold enn i mange andre land. 

Vi har en streng dyrevernlov. Svineprodusentene har også sitt eget oppfølgingsprogram for dyrevelferd, helse og hygiene – Helsegris. Feil forekommer også i Norge, men lista er lagt høyt og kontrollene er mange.

I Norge er det for eksempel ikke lov til å kutte halen og klippe av tennene eller kastrere smågris uten bedøvelse. Det er heller ikke lov å fiksere purker. Fiksering betyr å holde mora til smågrisen innestengt i et trangt bur så hun ikke skal legge seg på ungene sine. 

Alt dette er helt vanlig praksis i mange andre land. Tenk litt på det! 

Dyrevelferdstiltak på feil grunnlag 

Det verste er at det å kutte halen av smågrisene i noen land faktisk er et dyrevelferdstiltak!

Landene som tillater å kutte av halen gjør det fordi smågrisene biter hverandre i halen, noe som kan føre til sår, infeksjoner og for tidlig død. 

For å forebygge skader og død velger de derfor å kutte halen av grisen. Ingen hale – ingen halebiting!  

Det bli en ond sirkel når et atferdsproblem “fikses” ved å begrense dyras mulighet til utfolde naturlig adferd.

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

Forebygging av problemer er standarden i norsk husdyrhold 

I Norge har vi valgt en litt annen inngang på problematikken. 

Smågrisene biter hverandre i halen fordi de ikke har noe annet å leke med. De kjeder seg. Lek er en naturlig adferd for smågris, og derfor finner de på noe annet når trangen til utfoldelse er stor. 

Norske griser har derfor krav, i norsk lov og rett, på rotemateriale slik at de leke og bite med ulike materialer i bingen. 

For mange land er slike dyrevelferdstiltak som vi har i Norge og andre skandinaviske land for dyre. 

Prisen på mat skal være billigst mulig. Dessverre er det sånn at det er billigere å kutte halen av grisen enn å sørge for at de har rotemateriale. 

I bærekraftige matsystemer er konkurransen rettferdig

Skal vi lykkes med å skape et bærekraftig matsystem, er det avgjørende at konkurransen i markedsplassene blir rettferdig. 

Vi kan ikke fortsette å straffe de som produserer mat på en den riktige måten ved at de blir utkonkurrert på pris i markedet.

Som forbrukere tar vi det for gitt at det vi kjøper er produsert i henhold til de norske bransjestandarder. Men, slik er det nødvendigvis ikke. 

Norske regler og praksis gjelder ikke for de som importerer mat – det er kun norske bønder som må følge alle lover, forskrifter, bransjestandarder og praksis fullt ut. 

Les mer: Bærekraftprinsipp 7: Rettferdig konkurranse i markedsplassene for mat

Importørene må vise samfunnsansvar  

Når importørene velger kjøtt fra land med beviselig dårligere dyrevelferd enn i Norge fordi det er billigere betyr det bare en ting – det må bli dyrere å importere kjøtt som ikke er produsert på en bærekraftig måte. 

Samfunnsansvar defineres som viktig for de fleste seriøse aktørene i matsystemet. Det er på tide at disse erkjenner sitt ansvar for å sikre en rettferdig konkurranse som fremmer bærekraftige produksjonsmetoder – dyrevelferd er et godt sted å starte.