Antibiotikaresistens

Innspill til representantforslag om en satsing mot spredning av antibiotikaresistente bakterier

Den 8. april fremsatte SP-politikerne Kari Anne Bøkestad Andreassen, Kjersti Toppe, Ole Andrè Myhrvold og Per Olaf Lundteigen et representantforslag i Stortinget.

Representantforslaget er et ønske om en større satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, både i Norge og ute i verden. 

Sammen med flere organisasjoner har vi i Rethink Food tatt initiativ til en internasjonal koalisjonskampanje for å hindre spredning av antibiotikaresistens. Vi har derfor skrevet et innspill til representantforslaget som du kan lese under. 

Les mer: Hva er egentlig antibiotikaresistens?

Hva er et representantforslag?

Alle Stortingsrepresentanter kan fremme forslag for Stortinget. Forslagene blir så behandlet i de ulike komiteene som har fagansvar for saken. Etter en debatt og innstilling fra den enkelte komité behandles forslaget i hele Stortinget. 

Foreløpig behandling i Stortinget er satt til 8. juni. Følg saken her. 

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon.

Skriftlig innspill til representantforslag om en styrket nasjonal og internasjonal satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier

Med støtte fra 10 sivilsamfunnsorganisasjoner fra ulike sektorer som helse, miljø, utvikling, dyrehelse og landbruk er det nedsatt et interimstyre bestående av:

• Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross
• Leger Uten Grenser Norge, Karine Nordstrand
• Folkerettsinstituttet, Magnus Løvold
• Rethink Food, Ola Hedstein
• Bellona, Joakim Hauge

Interimstyret forbereder etableringen av en internasjonale kampanjekoalisjon for en internasjonal avtale for å sikre fremtidig bærekraftig tilgang til effektive antibiotika for alle.

Behov for bred internasjonal og tverrsektoriell mobilisering

Interimstyret er satt ned fordi norske sivilsamfunnsorganisasjoner i likhet med en rekke internasjonale forskere erkjenner at problemet med økt utbredelse av antibiotikaresistens ikke løses godt nok med dagens internasjonale regulering og ressursbruk. Det trengs en bredere og sterkere internasjonal mobilisering fra samtlige berørte samfunnssektorer for å utvikle og vedta regelverk som bidrar til et reelt skifte i hvordan antibiotika som en felles ressurs forvaltes for nåværende og framtidige generasjoner.

Vårt mål er at land så snart som mulig iverksetter forhandlinger om en konvensjon om bærekraftig og rettferdig tilgang til antibiotika for alle.

For å nå dette målet må det vedtas et mandat for internasjonale forhandlinger; og en må avklare hvilke tiltak  som vil ha størst  effekt. Det trengs også en koordinert mobilisering av stater, FNs sektororganisasjoner (WHO, OIE, FAO, UNEP), forskningsinstitusjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner, næringsorganisasjoner, legemiddelindustri o.l. 

Norsk lederskap som pådriver av internasjonale prosesser

Vi støtter representantforslagets påpekning om at Norge bør ta en lederrolle internasjonalt og være en pådriver for at det inngås forpliktende avtaler internasjonalt. En global ressursbevaringsavtale for antibiotika er relevant i denne sammenheng. Men det er også nødvendig å vurdere mer vidtgående internasjonale forpliktelser som gir større samfunnsmessig kontroll og styring med bruk og fordeling av antibiotika som ressurs for alle..

Norge har vist lederskap på denne saken over tid. Nå er tiden inne for å forsterke og utvide rollen til det norske lederskapet for å få løftet ambisjonsnivået for å få på plass et hensiktsmessig forpliktende avtaleverk. Det norske lederskapet bør framover også innebære et samarbeid og koordinering av initiativer fra norske myndigheter, sivilsamfunn, forskning og næringsorganisasjoner. 

I Norge er det bred oppslutning om arbeidet for å redusere utbredelsen av antibiotikaresistens, sikre økt tilgang i land der mangel på tilgang til antibiotika er et problem, og økt innsats innen forskning for å utvikle alternativer til bruk av antibiotika. Norge kan i denne prosessen også vise til at bruk av antibiotika faktisk lar seg begrense innen både folkehelse, dyrehelse og oppdrett om mobiliseringen i samfunnet er sterk nok.

Skiftende norske regjeringer har bidratt til at antibiotikaresistens i dag står relativt høyt på den internasjonale dagsorden. Likevel er det lite som skal til for at andre problemstillinger fortrenger den oppmerksomheten som arbeidet med antibiotika og antibiotikaresistens trenger. 

Det forventes at det vil iverksettes flere initiativer for å gjøre verden bedre rustet til å håndtere neste pandemi. Det er bra og nødvendig, men dette må ikke føre til at arbeidet med antibiotikaresistens blir nedprioritert. 

For å ytterligere øke oppmerksomheten om faren ved økt utbredelse av antibiotikaresistens i en verden hvor trusselbildet er i stadig utvikling og nye aktuelle kriser tar mye oppmerksomhet, er det behov for nye forsterkende grep for å utvikle det norske lederskapet. Vi mener at et bredt samarbeid i Norge om en bred mobilisering internasjonalt innen flere samfunnssektorer vil tilføre ny kraft og dynamikk som gjør det realistisk å få vedtatt helt nye internasjonale regulatoriske instrumenter som kan gi oss forhåpninger om at utbredelsen av antibiotikaresistens lar seg begrense og styre samtidig som tilgang til antibiotika blir en realitet for alle mennesker.

Mobilisering av sivilsamfunnsorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt

I alle internasjonal regelverksutvikling har sivilsamfunnsorganisasjoner vist seg viktige for å få en tilstrekkelig politisk mobilisering som gjør det mulig å få vedtatt nye internasjonale instrumenter. Flere forskningsstudier viser at den folkelige mobiliseringen i arbeidet med antibiotikaresistens burde vært sterkere, og at det er behov for en tverrsektoriell mobilisering av sivilsamfunnsorganisasjoner fra landbruk, folkehelse, dyrehelse, miljø og utvikling.

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har tatt tak i dette og nedsatt et interimsstyre for å etablere en internasjonale kampanjekoalisjon i løpet av 2021. Kampanjen vil arbeide overfor politiske myndigheter nasjonalt og internasjonalt samt mobilisere for en bred internasjonal tilslutning fra ulike berørte sivilsamfunnsorganisasjoner.

Mobilisering av havbruks- og landbruksinteresser

Selv om bruken av antibiotika i norsk matproduksjon på land og i havet er under kontroll, er dette langt fra virkeligheten internasjonalt. Svak regulering i andre land er en trussel mot norske og andre seriøse matprodusenter som har tatt problemet med antibiotika på alvor. 

Det er all grunn til å anta at norske aktører og deres internasjonale organisasjoner mer enn gjerne vil bidra til å utvikle et bedre og forsterket internasjonalt regelverk som øker den økonomiske verdien av å produsere mat uten unødvendig bruk av antibiotika i matproduksjonen

Oppfordring til Stortingets behandling av interpellasjonen

Stortinget bør i behandlingen av representantforslaget styrke forventningen om at regjeringen tar et aktivt og bredt lederskap og tar konkrete initiativer til utarbeidelse av et internasjonalt forpliktende regelverk som både sikrer tilgang til velfungerende antibiotika for alle folk og sikrer tilstrekkelig samfunnsmessig kontroll med bruk av antibiotika. Regjeringen bør i sitt lederskap også bidra til en bred mobilisering av alle gode krefter innen sivilsamfunn, næringsliv og forskning.