Klimakrisen tvinger frem et behov for en global matdugnad

FNs sjette hovedrapport fra klimapanelet (IPCC) konkluderer med at ekstremværet er kommet for å bli. Det vil få store konsekvenser for verdens matproduksjon. Hete, flom og styrtregn vil ødelegge verdens avlinger. Skal vi sørge for nok mat i fremtiden må vi gjøre mer enn å redusere klimagassutslipp. Vi må også legge til rette for økt matproduksjon – også i Norge.

18. august 2021

Ifølge IPCCs nye klimarapport vil ekstremværet vi har opplevd det siste året bare være en smakebit av det som vil komme. 

I sommer har vi satt den ene varmerekorden etter den andre. Vi har sett dyr sulte ihjel på grunn av ekstrem varme. Folk må flykte fra hjemmene sine på grunn av flom, skogbrann og uvær. 

Dessverre vil disse rekordene ikke bli stående særlig lenge. I følge rapporten vil hetebølgene fremover bare bli varmere. Regnskyllene vil bli mer intense og orkaner kraftigere. 

Enda har vi ikke fått oppleve matmangel på grunn av ekstremværet, men det er trolig bare et spørsmål om tid.

Enorme oljeinntekter hjelper lite hvis det ikke er noe mat å få kjøpt

I Norge har klimadebatten i stor grad handlet om vi skal slutte å produsere olje eller ikke. 

Hvordan vi skal redusere klimagassutslippene våre med 50 prosent, er en viktig debatt. Men, hvordan vi skal få tilgang til nok mat i fremtiden er viktigere. 

Det mange i Norge ser ut til å ha glemt er at vi er helt avhengig av å importere mat i dette landet. 

I dag importerer vi hele 60 prosent av all maten vi spiser. Med bare tre prosent dyrka mark klarer vi ikke produsere nok korn, frukt og bær til egen befolkning. 

Flere tenker vel at med vår enorme oljeformue skal vi klare å by over alle andre om det skulle bli mindre mat på markedet. Men, det hjelper lite med masse penger hvis det ikke er nok mat å få kjøpt. 

Måten vi har innrettet de globale matsystemene på gjør oss nemlig svært sårbare i det nye klimaet. 

Klimaendringene setter verdens evne til å produsere mat under press 

Verdens globale matsystemer er i dag utsatt for ekstremvær. De er laget for et helt annet klima. 

I dag blir maten produsert på stadig mer geografisk konsentrert område. Et fåtall land, som USA og Brasil, produserer mat og fôrråvarer til store deler av verden. 

Produksjonsenhetene blir større og eies av stadig færre. I enkelte land er “gårdene” på størrelse med Oslo Lufthavn. 

Samtidig vet vi at nesten halvparten av all handel med hvete går gjennom tre viktige knutepunkter: Bosporus, Suez og Malakkastredet. 

Mange av de matproduserende landene vi er avhengige av, er i risikosonen for ekstremvær!

Om ekstremvær skulle slå til på flere steder samtidig er verdens globale matsystemer svært sårbare. I tillegg kommer usikkerheten fra geopolitisk maktkamp og generell ustabilitet. Og geopolitiske utfordringer blir ikke mindre om tilgangen på mat svekkes.

I 2050 må vi øke tilgangen på mat med 60 prosent

Samtidig som ekstremvær vil sette verdens evne til å produsere mat under press, blir vi stadig flere mennesker. 

Ifølge FN må vi øke tilgangen på mat med 60 prosent innen 2050 for å dekke matbehovet til alle mennesker. 

Det betyr at vi må utnytte alt areal vi har til å produsere mat. Over hele verden må vi ta i bruk den matjorda som er tilgjengelig for å sikre nok mat til alle. 

Både Parisavtalen og FNs klimapanel er også tydelig på dette. Alle land i verden må ta et ansvar for å øke matproduksjonen. 

Vi trenger en debatt om en global matdugnad. 

Norge må utnytte sine naturressurser til å produsere mat   

Også Norge må være med i denne globale matdugnaden. Vi har ikke en jordlapp eller mære å miste.

Vi må ta i bruk våre jord-, vann- og utmarksressurser for å maksimere vår matproduksjon og bidra til å kompensere for tapt matproduksjon der hete, vannmangel og flom svekker produksjonsmulighetene.

Norges bidrag til den internasjonale matdugnaden vil handle om å utnytte gresset og havet. Samtidig må vi øke plantebasert produksjon så langt dette er mulig under norske klimatiske forhold.

Det holder ikke å bare kutte klimagassutslipp 

Samtidig, må Norges og verdens matsystemer endres. Ekstremværet er ikke skrekkscenarioer fra fremtiden. Ekstremværet skjer nå! 

Endring kan kun skje i et stort tempo dersom det blir lønnsomt å både produsere og kjøpe mat som er produsert bærekraftig. 

Per i dag er rammebetingelsene i matsystemet ensidig innrettet for at mat produseres så billig som mulig. Samfunnskostnadene ved dagens matsystem er uforsvarlig høye. 

Skal vi løse klimakrisen trenger vi et bredere debatt enn hvordan vi skal kutte klimagassutslipp. 

Vi må samtidig snakke om hvordan vi kan øke matproduksjonen i et robust og bærekraftig matsystem slik at det blir nok mat til alle.