Matsikkerhet

Ting vi lærte av den forrige grønne revolusjonen

På 1950-tallet var forskerne bekymret for befolkningsveksten og tilgangen til nok mat. Mange eksperter la frem dystre fremtidsspådommer om sultkatastrofer og massedød. 

Ingen av spådommene skjedde, mye takket være agronomen og norskamerikaneren Norman Borlaug. 

Borlaug var planteforedleren som fant ut at ved å avle frem korn med korte strå, kunne de tåle tyngre korn. Samtidig med planteforsøkene til Borlaug kom nye produkter på markedet: Billig mineralgjødsel, store landbruksmaskiner og kjemiske plantevernmidler. 

De nye landbruksinnovasjonene har omlag tredoblet matproduksjonen siden 60-tallet! For dette vant Borlaug Nobels fredspris i 1970 for å ha reddet livene til milliarder av mennesker. Vel fortjent! 

En grønn revolusjon med mange negative konsekvenser

Samtidig som matproduksjonen økte, førte de nye landbruksinnovasjonene med seg en rekke uønskede og uforutsette konsekvenser. 

Store arealer ble ryddet for å lage kjempeåkre med monokulturer. De nye kornsortene til Borlaug var effektive, men de krever mye mineralgjødsel. Monokulturer krever intensiv bekjempelse med plantevernmidler. 

I dag kjenner vi godt til konsekvensene av den forrige grønne revolusjonen. Det ble rett og slett for mye av det gode. 

Arealryddingen, monokulturen, gjødslingen, kjemisk plantevernmidler og de store maskinene er årsaken til dramatiske tap av biologisk mangfold, miljøødeleggelse og klimagassutslipp. 

Vi må løse The 2050 Challenge    

Om vi fortsetter å produsere maten vår slik vi gjør i dag vil vi ødelegge for fremtidige generasjoners evne til å leve gode liv på jorda. Samtidig, om vi reduserer matproduksjonen vil mange mennesker sulte. 

Dette er det vi kaller “the 2050 challenge: Hvordan skal vi øke tilgangen på mat, på mindre areal, i et vanskelig klima uten de innsatsfaktorene vi er avhengig av i dag? 

Les også: Skal vi tenke alternativt om proteiner?

Vi mennesker har vist at det umulig er mulig

Borlaug og de andre innovatørene på 50 og 60-tallet hadde neppe sett for seg verden slik den ser ut i dag. Det ble ikke sultkatastofer og massedød, men en eksplosjon i befolkningsveksten og mennesker påvirker i dag 70 prosent av all landarealer på jorda.

Lærdommen vi må ta med oss fra den forrige grønne revolusjonen er at det umulige er mulig. 

Med ny teknologi er det mulig å produsere mat som ikke utarmer jorda, men bygger den opp. Det finnes teknologi som reduserer bruken av gjødsel, kjemiske plantevernmidler, klimagassutslipp ned mot 90 prosent. 

Samtidig er en annen lærdom at vi må produsere mat på en måte som er innenfor naturens tåleevner. Som ikke setter arealer og biologisk mangfold under press. Uten forurensning og klimagassutslipp. 

Vi trenger en ny grønn revolusjon hvor vi rydder opp i det vi har rotet til. Også denne gangen må vi øke tilgangen på mat. FN anslår at den må økes med 50 – 60 prosent. Denne gangen kan det ikke skje på bekostning av naturen. 

For å oppnå dette, vil nok en gang ny kunnskap og teknologi spille en avgjørende rolle. I tillegg er det avgjørende at matsvinnet reduseres betydelig og at vi blir bedre til å fordele maten til de som trenger den. Et godt matsystem forutsetter også et sterkt internasjonalt samarbeid.