Matsikkerhet

Naiviteten om norsk matsikkerhet kan koste oss dyrt

Denne teksten har også vært publisert på debattsidene til Nationen.

Akkurat nå har Europas største kornprodusent, Russland, gått til angrep på Europas andre store kornprodusent, Ukraina. Hva det vil bety for den globale matsikkerheten vet vi enda ikke. Trolig vil det ikke være positivt. 

Russland og Ukraina står til sammen for opp mot 30 prosent av verdens korneksport og 80 prosent av verdens solsikkeolje. Det er altså krig i Europas kornkammer. 

Hva skjer med Ukrainas matproduksjon?

Ukraina er verdens fjerde største kornprodusent. Akkurat nå vet vi ikke hva som kommer til å skje med årets avling.

Kan Ukrainas bønder dra ut på jordet som vanlig uten at granater faller ned i hodet på dem? 

Russland er en stor produsent av flere av innsatsfaktorene for å produsere kunstgjødsel. Vil verdens bønder få tilgang til helt nødvendig kunstgjødsel for å produsere kornet? Hva med innhøstingen? 

Premissene for risikoanalysene er feil 

Det er ingen tvil om at Norge har vært alt for naive i synet på egen matsikkerhet. 

Det er ingen tvil om at Norge har vært alt for naive i synet på egen matsikkerhet. 

I de senere tid har myndighetene gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser. Problemet med analysene er bare at de har lagt til grunn at de internasjonale handelssystemene funker knirkefritt. 

Men, nå er det jo sånn at vi ikke kan garantere for at handelssystemene for alltid vil være robuste. Krigen i Ukraina er en slik påminning. En global pandemi er en annen. Ekstreme klimaforandringer er en tredje. 

Umulig å kjøpe mat som ikke eksisterer   

Vi kan ha så mange penger at de tyter ut av pensjonsfondene våre. Er det ikke mat å få kjøpt, så er det ikke mat å få kjøpt. 

Alle statsledere vil tenke på sin egen befolkning før de deler ut mat til andre. Mange av verdens største nasjoner vet det, og har derfor matsikkerhet høyt på agendaen.

Kina tar stadig vekk grep som skal sikre befolkningen nok mat. Det samme gjør europeiske land som Tyskland og Finland. 

Norge har helt andre forutsetninger for å produsere mat enn disse landene. Vi har bare 3 prosent matjord, resten er fjord, fjell og vidder. Vi burde derfor være enda mer interessert i matsikkerhet.

Det handler om det mest grunnleggende: Nok mat

Å basere seg på at de internasjonale matsystemene alltid vil fungere er risikabelt og naivt. 

Å basere seg på at de internasjonale matsystemene alltid vil fungere er risikabelt og naivt. 

Vi må ha en politikk som tar for seg de verst tenkelige scenarier. Krig i et av verdens kornkamre er et slikt scenario. Et annet scenario som kan forringe de globale matsystemene er klimaendringene med ekstremvær, tørke og mye nedbør. FNs klimapanels nye rapport er ikke nådig i sine konklusjoner. 

Disse kjensgjerningene bør ligge til grunn for en ny norsk risiko- og sårbarhetsanalyse for vår egen matforsyning. Denne analysen bør legges til grunn for jordbruksforhandlingene og en framtidsrettet matstrategi for de 8 årene vi har igjen til 2030.

Nå må vi våkne og sette matsikkerheten vår høyere på agendaen. I tilfelle noen skulle ha glemt hva det handler om: Tilgang på mat!