Kostholdsråd

Konfliktnivået om kostholdsråd må ned om vi skal få norske råd verdt å lytte til

20. juni ble de nye nordiske ernæringsrådene (NRR) lagt frem.

Forskerne råder oss til å spise mer grønnsaker, maks 350 gram kjøtt og droppe alkoholen. Disse rådene skal være bra for både helsa og klima. 

Mandatet for NRR var ikke bare å gi gode kostholdsråd basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsa vår.

Rådene skulle også fremme “bærekraftig matproduksjon». 

Lytt til podcast: Hva er egentlig NNR?

Mange brostein med gode intensjoner

Intensjonen bak mandatet er godt.

De nordiske landene har som mål å lykkes med en bærekraftig utvikling som gir generasjonene etter oss gode muligheter til å leve gode liv.

Det er behov for å veilede befolkningen for folkehelsa og klimaet.

Men, også for å skape en god kobling mellom det vi bør spise og det som kan og bør produseres av mat fra land og hav.

Les mer: Trenger vi egentlig kostholdsråd?

Hva er nå egentlig bærekraft?

Helse og klima er to vesentlige parametre for bærekraft. Det er de fleste enige i. Men, der stopper også enigheten.

Mange savner med rette søkelyset på andre miljøparametre enn klima.

Andre trekker fram at matsikkerhet må vektlegges mye tydeligere.

Til sist er det de som mener man trekker for sterke konklusjoner ut av et mangelfullt datagrunnlag.

Les mer: Rethink Foods prinsipper om bærekraftig matproduksjon

Mange forskere har trukket seg fra prosessen  

Arbeidet med de nye nordiske ernæringsrådene har skapt mye debatt.

Selv om ledelsen i NNR er fornøyd med eget arbeid, er det lite tillitsvekkende at eksperter fra flere fløyer har valgt å trekke seg fra det faglige samarbeidet. 

Det at forskerne ikke kan snakke sammen om premissene for jobben som skal gjøres, tilsier at de enten har gått for raskt fram eller mangler et felles mål for prosessen.

Arbeidet med de norske kostholdsrådene, bør ha som mål å dempe konflikten og ikke bare videreføre den.

Norske myndigheter har mye å lære av den nordiske prosessen

For folk flest er det villedende at fagpersoner og fagmyndigheter står på barrikadene og ikke snakker sammen.

Derfor er det viktig at norske myndigheter lærer av denne prosessen. 

Regjeringen må nå ta grep og legge til rette for en mer konstruktiv debatt, når de skal omsette forskningen til norske ernæringsråd. 

Vi trenger kostholdsråd som er relevante og gjennomførbare  

Mat- og landbruksminster Sandra Borch og helseminister Kjersti Kjerkol må samarbeide om å skape norske kostholdsråd som er både tidsaktuelle og relevante. 

Myndighetene må utvikle kostholdsråd som oppleves som relevant for befolkningen.

Rådene må være gjennomførbare og levelige for både de som skal spise maten og de som skal produsere den. 

Skal alle reduserbare klimagassutslipp reduseres, koste hva det koste vil? Selvfølgelig ikke.

Utslippene må reduseres på en klok måte som styrke muligheten for at generasjonene etter oss får en forutsigbar tilgang på nok, trygg og sunn mat basert på det ressursgrunnlaget som Norge har. 

Kostholdsråd som i praksis anbefaler folk å spise mat som i hovedsak er produsert i andre land, er et alvorlig feilskjær.

Det er ikke bærekraftig, og det kan vise seg å være direkte farlig i en ustabil verden.

Ekspertene må klare å sitte i samme rom  

Dersom vi om et års tid har kommet like kort som i dag, kan vi like godt droppe å gi nye norske kostholdsråd. 

Kostholdsråd som ikke har tilslutning i regjeringen og hos fagmyndighetene, kan fort gjøre mer skade enn gagn.

Dersom Borch og Kjerkol kan bli enige om en prosess for å utvikle nye norske kostholdsråd som skaper større konsensus enn det vi har etter det nordiske slaget i NNR, har vi en mulighet for å bli klokere. 

Prosessen bør innebære at våre fageksperter klarer å sitte rundt samme bord for å finne avveininger som faktisk kan bidra til bedre folkehelse og bærekraftig matproduksjon.

Hvis dette viser seg å bli vanskelig, kan vi gjøre som svenskene – vente med å inkludere bærekraft til dette er gjort mer grundig og helhetlig. 

Full åpenhet: Rethink Food har deltatt i ressursgruppe for artikkel nummer 4 i NNR.