Rettferdige handelsavtaler kan styrke norsk mats konkurransekraft

Regjeringen jobber med en stortingsmelding om handel og grønn globalisering. Rethink Food mener handelsavtalene må bidra til en bærekraftig omstilling av matsystemene våre.

17. oktober 2024

Vi er et lite land med enda mindre matareal.

Selv om vi når målet om økt selvforsyning, vil vi fremdeles importere halvparten av maten vår. 

Betyr det at norsk landbruk for alltid er dømt til å konkurrere med lavkostland på pris? 

Nei. Vi mener vi kan og må bruke handelsavtalene mye bedre enn vi gjør i dag. 

Det er mulig å bruke handelsavtalene som verktøy for å få den samfunnsomstillingen vi ønsker. 

Det er mulig å stille nye og annerledes krav når nye handelsavtaler skal forhandles frem. 

Vi mener regjeringen bør innføre en handelspolitikk som gjør det lønnsomt å produsere mat så bærekraftig som mulig. 

Økt import setter norsk landbruk under press  

I dag importerer vi 60 prosent av maten vår. Mesteparten er varer vi ikke kan produsere selv, som kaffe, sjokolade og appelsiner. 

Men, importen av industrielt bearbeidede råvarer øker og vil fortsette å øke. 

Det setter norsk landbruk under press. 

Vi mener det er feil at billig tysk bacon utkonkurrerer norsk bacon på pris når vi vet at produksjonen har store kvalitetsforskjeller. 

I Norge kan vi vise til god dyrehelse, god dyrevelferd, lite bruk av antibiotika, lave klimagassutslipp og vi skårer høyt på en rekke andre kvalitetsparametre. 

Likevel er det først og fremst prisen som gjelder. 

Få alle kostnader opp på bordet 

Dessverre gjenspeiler ikke prisen i butikken den egentlige prisen det koster å produsere maten. 

For billig bacon har en høy pris i form av dårlig dyrehelse, høy medisinbruk, høye klimagsssutslipp, dårlig miljøavtykk og dårlig dyrevelferd. 

Den egentlige prisen dukker ikke opp på kassalappen når vi betaler i butikken.

Den dukker opp i helsebudsjetter, miljøbudsjetter og i alle fremtidige budsjetter. 

Vi mener vi må gjøre som på Luksusfellen: 

Få alle kostnadene opp på tavla og ansvarliggjør de som sløser med ressursene våre og ødelegger jorda vår. 

EU tvinger andre land på å konkurrere på andre premisser

I Europa er de i gang med å bruke handelsavtaler som et verktøy for samfunnsomstilling. 

EUs nye klimatoll (CBAM) er et forsøk på å hindre at sement, jern, stål, aluminium, mineralgjødsel, elektrisitet og hydrogen produsert med høyere klimagassutslipp utkonkurrerer europeiske varer med en høyere klimastandard. 

Slik tvinger EU øvrige land til å konkurrere på deres høye standard på grønn omstilling. 

I den strategiske dialogen rundt bærekraftige matsystemer var nettopp slike mekanismer et viktig tema og løftet frem som en av 14 hovedanbefalinger.

La oss begynne å stille krav til maten vi importerer  

Vi i Rethink Food spår at vi fremover vil handle mer med EU. Handelen med mat vil med stor sannsynlighet også øke. 

Da trenger vi å tenke nytt om hvordan vi verner om kvalitetene i egen matproduksjon.  

Fremfor en toll basert på opprinnelse alene, mener vi at tollen også bør inkludere  kvalitetskriterier og fotavtrykk. 

Det er mulig å stille krav. Så la oss begynne å prøve det.