Hva koster maten vi kjøper, sånn egentlig?

En ny rapport fra The Rockefeller Foundation har regnet ut at den egentlige prisen (true cost) for maten som kjøpes og selges i USA er tre ganger så høy som det forbrukerne betaler i butikken. 

I 2019 brukte amerikanske forbrukere 1,1 trillion dollar på mat. Prisen inkluderer produksjon, foredling, distribusjon og dagligvare. Men, regner du inn kostnadene på helsetjenester, vann- og luftforurensing, redusert biodiversitet og klimaendringer da kommer en mer riktigere pris tilsyne, nemlig hele 3,2 trillioner. 

Vi er ikke kjent med at en lignende beregning er gjort for det norske matmarkedet, men trolig vil forskjellen mellom det du betaler i butikken og den egentlige prisen være stor. 

Prisen for et usunt kosthold er 154 milliarder kroner årlig 

I dag er den usunne maten den billigste maten. Men er den egentlig det? 

Regner vi inn prisen vi må betale for helsetjenester på grunn av usunt kosthold blir maten langt, langt dyrere. 

Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet fra 2016 stjeler et usunt kosthold hele 154 milliarder kroner av statsbudsjettet – årlig! 

Utgiftene i helsetjenesten kunne ifølge rapporten vært 12 milliarder kroner lavere i året om folk hadde spist sunt. I tillegg kommer helsegevinster som flere leveår og bedre livskvalitet som igjen fører til mindre sykefravær og økte skatteinntekter. 

Les mer: EU setter maten i sentrum for et grønt skifte

Den egentlige prisen på overdreven antibiotikaforbruk er enorm  

En annen stor kostnad som dukker opp i helsebudsjettene er utgiftene knyttet til antibiotikaresistens. 

I mange land er det mye billigere å gi dyr antibiotika og medisiner, fremfor å holde de friske. Det reduserer kostnader for produsenten og forbrukerne kan kjøpe billig mat. 

I mange land er det mye billigere å gi dyr antibiotika og medisiner, fremfor å holde de friske. Det reduserer kostnader for produsenten og forbrukerne kan kjøpe billig mat. 

Men, kostnaden med resistens må likevel betales av noen. Den egentlige prisen dukker ikke opp på kassalappen, men i helsebudsjettene til alle verdens land. Flere studier har pekt på at antibiotikaresistens kan koste opp mot en trillion dollar frem mot 2050. 

Kostnaden med resistens er langt dyrere enn om alle verdens land hadde produsert kjøtt uten overdreven bruk av medisiner. 

Les mer: Klimakrisen tvinger frem et behov for en global matdugnad

Hvem skal betale for Oslofjorden? 

Kostnadene på matproduksjonen dukker opp flere steder enn i helsebudsjettene. 

Plantevernmiddel og kunstgjødsel er i dag viktig for å produsere nok mat. Men, disse innsatsfaktorene er også en kilde til forurensing og har uheldige konsekvenser for natur, miljø og naturmangfold. 

Avrenning fra jordbruket er en av flere årsaker til at Oslofjorden sakte, men sikkert kveles. 

Denne miljøpåvirkningen har også en pris, men den ser vi forbrukere lite til i butikken. 

Prisen betaler de som lever av Oslofjorden og vi skattebetalere som må punge ut for en enorm opprydningsjobb via miljøbudsjettet. 

Hadde vi betalt den egentlige prisen for miljøpåvirkningen, ville trolig ny bærekraftig teknologi raskt blitt tatt i bruk på alle gårder i Norge. 

Les mer: Styringsmessig bærekraft – den fjerde dimensjonen i bærekraftsbegrepet

Klimaendringene gjenspeiles ikke i butikkprisen 

Globalt står den samlede matproduksjonen for omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Allerede nå kjenner vi på konsekvensene av global oppvarming med ekstremvær over hele kloden. 

Prisen for gjenoppbyggingen av de flomutsatte byene i Belgia og Tyskland denne sommeren kommer til å bli enorme. 

Også i Norge vil vi merke klimaendringene. Forskerne spår mer nedbør som vil øke sannsynligheten for flom og skred. 

Prisen på oppgradering av infrastruktur vil vi heller ikke se på kassalappen, men i budsjettene til kommuner over hele landet. 

Les mer: I dag lønner det seg å importere svinekjøtt med dårlig velferd. Det burde det ikke.

Vi må regne på den egentlige prisen 

Vi i Rethink Food mener vi ikke kan få et bærekraftig matsystem, med mindre det lønner seg å produsere mat bærekraftig. Skal vi lykkes med en bærekraftig omstilling må det egentlige prisen på billig mat bli synlig. 

Studien fra The Rockefeller Foundation er viktig. Den setter tall på den ukjente kostnaden ved matproduksjonen og dermed den teoretiske lønnsomheten ved å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig. 

Tilsvarende studier under norske forhold bør være av interesse for mange å få gjort. Vi trenger å få tall på den økonomiske samfunnsnytten og lønnsomheten i å utvikle et matproduksjon i takt med naturen.