Bærekraftig matproduksjon

Styringsmessig bærekraft – den fjerde dimensjonen i bærekraftbegrepet

For de som følger bærekraftdebatten om norsk mat i presse er det lett å tro at “bærekraft” bare handler om å redusere klimagassutslipp. Det gjør det ikke. 

Bærekraft handler like mye om sosiale og økonomiske forhold, som de klima- og miljømessige. 

Nå introduserer forskerne Arne Bardalen, Torgunn Aslaug Skjerve og Hanne Fjerdingby Olsen en fjerde dimensjon: Styringsmessig bærekraft. 

Hva er styringsmessig bærekraft?

I følge forskerne er styringsmessig bærekraft en forutsetning for å lykkes med de tre andre dimensjonene: Klima og miljø, sosiale og økonomiske forhold. 

Hvis ikke ledere og politikere evner å styre forretning og politikk etter bærekraftprinsippene, men fortsetter som før, er vi jo like langt. 

Det er dermed avgjørende at ledere og politikere er sitt ansvar bevisst. 

Næringslivet har muligheter til å stille krav til leverandører 

Næringslivsledere har et ansvar for å implementere bærekraftprinsippene i sine forretningsstrategier. 

Bedriftsledere, eiere og merkevareeiere kan stille krav til sine leverandører om hvordan råvarer, mat og emballasje skal produseres, og kan de stille krav til sosiale forhold. 

Markedets evne til å selv utvikle rammebetingelser for en bærekraftig produksjon er langt viktigere en det som kommer fram i samfunnsdebatten.

De siste 10 årene har det blir vanlig at bedrifter proklamerer at de har og tar et samfunnsansvar.

Det viktigste samfunnsansvaret enhver aktør i matmarkedet kan ta i dag, er å fremme økt konkurransekraft til bærekraftig produksjonspraksis. Her er det mye ugjort!

Les mer: I dag lønner det seg å importere svinekjøtt med dårlig dyrevelferd. Det burde det ikke.

Bærekraft må bli lønnsomt med bedre politiske rammebetingelser 

Samtidig kan ikke lederne ta valg som gjør bedriften ulønnsom. Økonomi er jo også en del av bærekraftbegrepet. 

Rethink Food jobber for at bærekraftig matproduksjon skal bli lønnsomt. Det betyr at politikerne må gi primærprodusenter og bedrifter rammebetingelser som fremmer og oppmuntrer til bærekraftig produsert mat. 

I dag har vi et system hvor det lønner seg å produsere mat billigst mulig, fremfor mest mulig bærekraftig. 

Det hjelper lite at politikerne sier at matprodusentene må redusere sine klimagassutslipp så lenge det ikke er lønnsomt å gjøre det eller man ikke kan forvente at det blir lønnsomt og riktig på sikt. 

Politikere og fagmyndigheter må derfor utvikle nasjonale og internasjonale lover og regler som gjør det mer lønnsomt å produsere mat etter bærekraftige prinsipper.

Tydelige politiske initiativer og forslag sender signaler om nye rammebetingelser som bedriftsledere vil ta inn i sine strategier og kalkyler.

Uten gode ledere kommer vi ingen vei 

I Norge har vi historisk gjort mange kloke valg som gjør omstillingen til et mer bærekraftig matsystem mulig. Norsk mat har et godt utgangspunkt.

Vi har matproduksjon over hele landet, vi har transparente og åpne verdikjeder, norske arbeidsmiljølover og sunne og friske planter, fisk og husdyr. 

Likevel er det mye som gjenstår. Også matprodusentene på sjø og land må redusere sine klimagassutslipp og bidra til at vi lykkes med å bli et lavutslippssamfunn. 

Men, for å lykkes med omstillingen trenger vi kloke beslutningstakere i politikken, i næringslivet, blant bønder og fiskere som forstår hva et bærekraftig matsystem egentlig innebærer og som tør å ta valg deretter.