Bærekraftig matproduksjon Farm to Fork Handelsystemer

Tollvern mot dårlig produsert mat

EU mener alvor med å redusere klimagassutslipp.

De stiller nå strengere klimakrav til egne produsenter, men samtidig er de opptatt av å opprettholde konkurransekraften til egen industri. 

Løsningen er å pålegge enkelte importerte varer med mindre strenge klimakrav en “klimatoll” (Climate Border Adjustment Mechanism). 

Den ekstra tollen er et grep for å redusere faren for karbonlekkasje fra særlig fem sektorer: Stål, aluminium, elektrisitet, kunstgjødsel og sement.

Hvis klimatollene viser seg å fungere etter hensikten, er det sannsynlig at dette utvides til å til å gjelde flere sektorer enn dagens fem. 

Blant annet matsektoren. 

Les mer: Prosenttoll vil ikke redde norsk landbruk

En klimatoll kan snu opp ned på lønnsomheten til bærekraftige produsenter

Rethink Food liker tanken om en klimatoll. Dette er noe nytt. 

Det støtter opp under premisset at det må lønne seg å produsere varer og tjenester bærekraftig. 

I dag er det ikke annet enn kostnader knyttet til å kutte i klimagassutslipp og ingen betalingsvilje for å dekke de kostnadene. 

Altså, det lønner seg ikke å produsere varer med reduserte utslipp.

En klimatoll kan snu opp ned på dette. 

Les mer: I dag lønner det seg å importere svinekjøtt med dårlig dyrevelferd. Det burde det ikke

EU vil gjøre det som er best for EU 

Klimatollen er et eksempel på at EU tester ut nye virkemidler i den regulatoriske verktøykassa. Med slike grep utfordrer EU etablerte handelsavtaler.

Så langt ser det ut til at EU mener alvor med sine reformer som Green Deal og Farm to Fork. 

Det er ikke utenkelig at EU gjør et lignende tollgrep på flere bærekraftområder enn klima. 

EU er en stor handelsaktør og vil presse på for å oppnå mest mulig gjennom bilaterale handelsavtaler. I mange tilfeller vil de ha nok tyngde i å oppnå de endringene de ønsker.

Om, og eventuelt hva, som skjer for å skjerme EUs egen matproduksjon mot importerte matvarer av en dårligere bærekraftstandard, vil kunne ha stor implikasjoner for utviklingen av matsystemet i EU og i verden for øvrig. 

Et tollvern mot dårlig mat er bra for forbrukerne

Norsk matproduksjon ligger langt foran EU og andre land på flere bærekraftkriterier. 

Norsk fisk og husdyr har unikt god dyrehelse og bruker minimalt med medisiner og antibiotika, sammenlignet med  andre land. 

Norske planter har også god helse og bruken av plantevernmidler er også liten. 

Vi vet at forbrukere er opptatt av å spise sunn og trygg mat. De er opptatt av at maten skal produseres på en klima- og miljøvennlig måte. De vil at dyra skal ha det bra. 

Derfor tror vi  et tollvern mot billig og dårlig mat vil ha legitimitet hos norske forbrukere. 

Les mer: Norge bør forby import av mat med dårlige produksjonspraksiser

Fremtidens tollvern beskytter oss mot dårlig produsert mat 

Vi tror det er en reell mulighet for at fremtidens diskusjon om importvern, handler om en antibiotikatoll, dyrevelferdstoll eller planteverntoll. 

Rethink Food mener at tiden er inne for å utvide vårt syn på hvordan et importvern skal fungere. 

Norsk matproduksjon bør ikke bare skjermes mot import av billig mat.

Norsk matproduksjon bør også skjermes mot import av mat produsert på en dårlig og lite bærekraftig måte. 

Vi håper EUs klimatoll er starten på en debatt om hvordan et fremtidig importvern kan se ut. 

Vi mener importvernet må fremme konkurransekraften til de beste produksjonsmetodene som gjør minst skade på miljø og helse. 

Så la oss håpe disse tankene modnes slik at vi i om noen år kan legge toll på matvarer som er produsert etter langt lavere standarder enn norsk mat. Det være seg høyt antibiotikaforbruk, uvettig bruk av plantevernmidler eller dårlig hold av dyr.