Vi når aldri klima- og bærekraftsmålene om vi ikke betaler bøndene prisen det faktisk koster å produsere maten vår

Regjeringen har store ambisjoner for klimagasskutt og bærekraftsmål, men sender regninga til bøndene. Det koster å investere i nye løsninger for mer bærekraftig matproduksjon. Skal vi nå bærekraftsmålene må vi sørge for at de som produserer maten vår faktisk får betalt.

12. mai 2021

Ikke overraskende så ble det brudd i jordbruksforhandlingene i år. Bondeopprøret var i gang lenge før staten fikk tid til å tenke ut tilbudet sitt. 

Over mange år har inntektene til bøndene sunket, bøndene har blitt færre og gjennomsnittsalderen urovekkende høy. Samtidig har partene blitt mer og mer uenig om hvordan bondens inntekter skal beregnes.

Bøndene er begynner å bli ganske lei. Ikke bare skal de produsere maten vår til stadig lavere pris, men de får også flere krav rettet mot seg. 

Både politikere og forbrukere krever stadig endring i produksjonen: Bedre dyrevelferd, lavere klimagassutslipp og mindre plantevernmidler – bare for å nevne noe. 

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

Bonden har ikke råd til å investere i løsninger ingen ønsker å betale for 

Bøndene er med på alt sammen. De ønsker også å innfri både bærekraftsmål og klimamål. Tross alt, ingen lever tettere på naturen enn bøndene. 

Problemet er at i dagens matsystem så lønner det seg ikke å investere i løsninger som bidrar til å nå de ambisiøse målene. 

Det lønner seg ikke å ta store investeringer i bedre dyrevelferd, lavere klimagassutslipp eller mindre plantevernmidler. 

Fortsatt er det først og fremst billigst mulig mat som er signalet politikerne.

Les mer: Problemet med antibiotikaresistens viser at dagens matsystem ikke fungerer

Så langt ser vi ingen tegn hos politikerne til at bærekraft er en prioritet

I dag må de norske bøndene konkurrere mot billig mat fra land med langt dårligere standarder for bærekraft. 

Disse markedssignalene er langt kraftigere enn politikernes festtaler om bærekraft.

Importkvoter fra land med langt dårligere standarder på både dyrevelferd, klimagassutslipp og medisinbruk økes hver gang politikerne ser en mulighet. 

Det er et tydelig signal om at bærekraft er en diffus visjon og ikke en politisk prioritering.

Skal virkelig norsk kjøtt konkurrere på lik linje med husdyrproduksjon med dårlig dyrehelse?

Det beste eksemplet på ansvarsfraskrivelsen er dyrehelse. 

Norske bønder har sørget for at dyra er friske, og følgelig trenger lite behandling av veterinær. Derfor er Norge et av de landene i verden som bruker minst antibiotika

At mat produseres med minimal bruk av antibiotika er ingen selvfølgelighet. 

Tvert om antas misbruk av antibiotika i resten av verden å være er en vesentlig kilde til en faretruende økning av antibiotikaresistens. 

Slik kan vi ikke holde på. Enten må importert mat produsert med høyt forbruk av antibiotika bli dyrere, eller så må støtten til den norske produksjonspraksisen styrkes.

Les mer: Hva er egentlig antibiotikaresistens?

Bonden og fiskeren er den viktigste endringsagenten og bør belønnes deretter

Det er mange som ikke forstår hva bærekraftig matproduksjon egentlig innebærer. 

For å gjøre bærekraftbegrepet mer forståelig for folk flest har Rethink Food utarbeidet 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

Det åttende prinsippet handler nettopp om lønnsomhet hos primærprodusenten. 

I matproduksjonen er primærprodusenten, bonden eller fiskeren, den aller viktigste aktøren når en bærekraftig utvikling skal realiseres. 

Skal vi nå bærekraftmålene, målene i Parisavtalen og biomangfoldmålene så må vi sørge for at det lønner seg å produsere maten på en riktig måte. 

Bonden må ha lønnsomhet til å investere i den teknologien, kunnskapen og de nye produksjonsmetodene som er nødvendig. 

Dersom primærleddet i matsystemet ikke har investeringsevne eller sterke markedsinsitamenter som fremmer bedre produksjonsmetoder, vil utviklingen skje for langsomt – om i det hele tatt.

Les mer: Bønder, produsenter og fiskere må få betalt for å produsere mat bærekraftig

På tide å belønne de som faktisk må gjøre jobben  

Regjeringen skal ha for store ambisjoner og flotte visjoner. Bøndene har vist at de ønsker å gjøre det de kan for å være med på dugnaden. 

Men, å la bøndene sitte igjen med både jobben og regningen fra vår felles forbruks- og oljefest er en dårlig strategi for å løse de enorme problemene vi står overfor.  

Skal vi få til en bærekraftig omstilling må vi sørge for at de som produserer maten vår faktisk må få betalt for jobben!