Teknologi

10 muligheter og 5 utfordringer med AgTech

Hva er mulighetene ved å ta i bruk AgTech? 

1. Økt økonomisk fremgang med økt effektivisering

De nye teknologiene kan gjøre bonden i stand til å produsere mer mat på samme areal med mindre innsatsfaktorer.

Økt effektivisering skal ifølge økonomisk teori bety økt økonomisk fremgang. 

2. Mer mat produsert med færre innsatsfaktorer 

Presisjonsteknologi gjør det mulig å sprøyte og gjødsle på riktig plante eller areal ned til millimeteren.

Det betyr at vi kan dramatisk redusere bruken av innsatsfaktorer uten at det går på bekostning av produksjonen, snarere tvert i mot. 

Også matplanten blir svekket av plantevernmidlet. Hvis det er mulig å bare sprøyte ugresset, slipper matplanten “å sture” for at den også er behandlet med plantevernmiddel.

I tillegg trenger ikke nytteplanten å konkurrere med ugresset om å nyttegjøre seg av vann og næringsstoffer fra jorden. 

3. Sunnere mat med mindre plantevernmidler

Om plantene utsettes for mindre mengder plantevernmidler, vil det føre til mindre sjanse for at plantevernmidlene blir sittende igjen på maten.

Det betyr sunnere og tryggere mat for de som skal spise maten. 

4. Miljømessig bærekraft og økt biologisk mangfold 

Mindre bruk av innsatsfaktorer og smartere bruk av areal gjør at miljøavtrykket til landbruket blir mindre. 

I dag har vi i enkelte områder et stort problem når gjødsla vaskes av jordet og ender opp i elver og fjorder der den ikke har noe å gjøre. Presisjonsgjødsling vil kunne redusere bruken av gjødsel. 

Det samme gjelder plantevernmidler. Plantevernmidlene tar ikke bare livet av ugresset, men også insekter og andre mikroorganismer som jorda trenger for å være sunn og frisk. 

Les mer: Vi har verken tid eller råd til å pollinere maten vår selv

5. Lavere klimagassutslipp 

Det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket, om vi bare tar i bruk ny teknologi.

Teknologi fra det norske selskapet N2 Applied gjør det mulig å redusere utslippene fra melkeproduksjonen med ca 25 prosent. 

Utvikling av ny bioteknologi gjør at forskere nå ser at bakterier kan spise lystgass og dermed bli en naturlig CCS-teknologi. 

Artikkelen fortsetter under bildet

6. Mangel på arbeidskraft

Det er vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft som er villige til å jobbe for lav lønn. Det er ikke bare en utfordring for norske bønder, men et globalt problem. 

Roboter, droner og annen AgTech gjør det mulig å erstatte noen av disse arbeidsplassene. 

Roboter trenger ikke pauser, de krever ikke lønn eller medarbeidersamtaler. De kan jobbe døgnet rundt og klager ikke. 

Les mer: La ungdommene være i fred. Send heller roboter i åkeren

7. Bedre arbeidsforhold for bønder og sesongarbeidere 

Om ikke robotene tar over alle jobbene, så kommer de til å ta over de jobbene som er helseskadelige eller kjedelige for mennesker å gjennomføre. 

Det kan være skadelig for bonden å sprøyte åkeren med plantevernmidler om sikkerhetsutstyret ikke fungerer som det skal. Oppbevaring, håndtering og bruk av plantevernmidler er forbundet med risiko. Da er det bedre om robotene tar seg av sprøytingen. 

Det er også tungt og ensformig for mennesker å plukke frukt og bær. Det å stå bøyd over en jordbæråker i mange timer i strekk er kun for folk med friske rygger. En robot trenger ikke booke time til kiropraktoren. 

Jobben til menneskene kommer til å bli å overvåke systemene og gjøre kvalitetskontroll. 

Les mer: Mer snylteveps og roboter i norsk matproduksjon, takk

8. Bedre dyrevelferd med AgTech

Melkeroboten er et godt eksempel på hvordan ny teknologi fører til økt dyrevelferd.

Ikke bare kan kua melke seg selv når hun føler for det, roboten kan også oppdage på et tidlig stadium om kua er i ferd med å utvikle jurbetennelse. 

Nye sensorer og overvåkingssystemer vil kunne oppdage sykdom fortere enn vi mennesker kan.

Overvåkingssystemene kan følge opp dyr på individnivå. Hvis systemene merker at dyrene beveger seg annerledes enn normalt kan de sende en avviksmelding til bonden som kan ta affære før det eventuelt blir nødvendig med medisiner. 

Lytt til Rethink Food Podcast med Julie Føske Johnsen, veterinær og seniorforsker innen husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet.

9. Økt transparens langs verdisirkelen 

I dag er det langt mellom gårdene og folk har ikke matproduksjonen like tett innpå seg.

Det krever derfor god dialog mellom forbruker og matprodusenter for å opprettholde tilliten. 

Å øke transparensen langs hele verdikjeden kan være med på å øke denne tilliten. Slik kan forbruker vite hvor og hvordan maten er produsert. 

Les mer: Styringsmessig bærekraft – den fjerde dimensjonen i bærekraftbegrepet

10. God dokumentasjon til merkeordninger

Ved all data som skapes i matproduksjonen, kan matprodusentene få en god dokumentasjon på at maten er produsert på en bærekraftig måte.

Denne dokumentasjonen kan matprodusentene bruke til å fortelle historier om maten og ta ut merverdi i form av god bærekraft. 

Det er forventet at en stadig økende andel forbrukere vil etterspørre mat som kan dokumentere at den er produsert etter høye bærekraftsstandarder. 

Utfordringene kommer under bildet

Hva er utfordringene med å ta i bruk AgTech? 

1. Noen vil falle fra

Ny teknologi krever kompetanse til å ta den i bruk. Bønder i Norge har en gjennomsnittsalder på 54 år.

Eldre bønder har gjerne mindre kunnskap om ny teknologi og det kan være en barriere for å ta den i bruk. Vi kan risikere å få en polarisering hvor enkelte ikke lenger henger med. 

2. Har vi gode nok systemer for datadeling? 

Selv om norske bønder i stor grad deler data med hverandre, er det verdt å stille spørsmål ved om dette er noe de vil gjøre i fremtiden når verdien på data trolig øker? 

3. Hvilke AgTech-teknologier lønner seg? 

Fremdeles mangler vi kunnskap om hvilke teknologier som vil lønne seg på sikt. EU har opprettet noen piloter for å regne på hva fordeler og ulemper vil være i mer realistiske scenarioer. 

4. Har bonden råd til å investere i AgTech? 

Ny teknologi er dyrt og mange bønder har allerede investert dyrt i nye fjøs og fjøssystemer. Har de nok investeringskapital til å ta på seg ytterligere konstander? 

5. Er vi klare for hva kunstig intelligens? 

Kunstig intelligens er spådd til å kunne overgå menneskers kognitive evner. Er vi egentlig klare for hvilke løsninger kunstig intelligens kommer med?