Teknologi

Teknologier som vil endre norsk matproduksjon om vi liker det eller ei

Vi velger å dele teknologitrendene inn i fem store kategorier, selv om de flyter inn i hverandre. 

• FoodTech
• BioTech
• AgTech 
• DigiTech 
• Kunstig Intelligens (KI)

1. FoodTech 

Du har kanskje hørt om The Impossible Burger? Burgeren som er laget av planteproteiner, men som smaker og ser ut som ekte kjøtt. 

Da The Impossible Burger kom var den revolusjonerende, men nå har vi blitt vant med farseprodukter laget av planteproteiner. 

Det forskerne jobber med på laboratoriene sine nå er mye mer imponerende.

Forskere verden over er i et kappløp om å produsere kunstig kjøtt, melk, egg og fisk slik at vi nå kan dyrke mat vi tradisjonelt har fått fra husdyrene våre i en reaktor.  

Les mer: Skal vi tenke litt alternativt om proteiner?

Presisjonsfermentering og cellekultivering  

Food Tech har vi definert som teknologier som gjør oss i stand til å produsere alternative matkilder på laboratoriet med revolusjonerende nye måter. 

Slike teknologier kan være enzymatisk hydrolyse der proteiner blir splittet ved hjelp av enzymer. Denne teknologien er allerede kommersialisert  av Bioco i Norge. 

Eller det kan være kultivering av celler eller presisjonsfermentering. 

Presisjonsfermentering er en teknikk der enzymer, smaksagenter, proteiner, vitaminer, naturlige pigmenter og fett kan dyrkes frem fra gjær, celler eller bakterier og tilsettes i andre produkter. 

Kultivering av celler har fremdeles en lang vei å gå før det kan kommersialiseres, men presisjonsfermentering og lignende teknologier er allerede under utvikling. 

Lytt til Rethink Food podcast med Nofimas Sissel Beate Rønning: Blir den nye maten laget i laboratoriet?

2. BioTech

Bioteknologi er teknologier der vi bruker mikroorganismer eller celler for å forbedre eller lage produkter, planter og dyr. 

Mennesker har brukt bioteknologi i tusenvis av år. Vi tilsetter mikrober i maten vår for å lage brød, øl og yoghurt. Vi har systematisk drevet avlsarbeid for å utvikle egenskaper hos  husdyr som passer til vårt bruk. 

I dag er bioteknologi under kraftig utvikling og verktøyene innen særlig genteknologi blir stadig bedre og mer presise. 

Genteknologi vil bli viktig for maten 

Genteknologi er teknologier som gjør det mulig å gjøre endringer i organismers gener.

De moderne genteknologiene som er relevante for matproduksjon er: 

• Genspleising (rekombinant DNA-teknikk)
• Monoklonal antistoffteknikk (immunglobuliner)
• Genredigering med CRISPR
• Syntetisk biologi 

Gensaksen CRISPR er billig og effektiv

CRISPR er en genteknologi som gjør det mulig å redigere genene våre ved å skru av og på gener. Det er en rimelig og presis teknologi som gjør den både effektiv og mulig å ta i bruk uten store ressurser. 

Med CRISPR-teknologi er det mulig å skru av sykdomsgener slik at husdyr (eller mennesker) ikke blir syke.

Det er også mulig å skru på gener slik at planter kan bli mer motstandsdyktige mot sykdom eller tåler mer hardfør vær.  

I dag er genredigering regulert under bioteknologiloven og er ikke tillatt i matproduksjonen i Norge. Det kan endre seg når en Norsk Offentlig Utredning (NOU) legger frem sine anbefalinger til endringer i bioteknologiloven før sommeren. 

Lytt til Rethink Food Podcast med Sigrid Bratlie

3. AgTech

Med Ag Tech definerer vi som all teknologi som hjelper bonden og forbedrer agronomien. “Ag” er en forkortelse av agronomi.  

AgTech vil erstatte tradisjonelle verktøy som menneskelig arbeidskraft, traktorer og andre mekaniske redskaper. 

Melkeroboten er et godt og velkjent eksempel på hvordan agtech kan automatisere og effektivisere bondens jobb. 

AgTech består av en drøss av ulike teknologier som robotikk, droner, autonome traktorer, GPS- og satellitt, styringssystemer, måling og sensorer og andre duppedingser som måler og registrerer data eller automatiserer oppgaver. 

Les mer: Norsk AgriFoodTech kan redde verden. Hva venter vi på?

4. Digi Tech 

DigiTech er en forkortelse som ikke har satt seg på samme linje som de øvrige og står for digitalisering. 

Innenfor digitalisering finner vi alle mulige teknologier som bidrar til å digitalisere matsystemet vårt. I det legger vi teknologier som gjør det mulig å samle inn og analysere store mengder data i sanntid. 

Mimiro er et norsk eksempel på et selskap som samler inn data fra bondens drift, analyserer dataene kombinert med historiske data og gir bonden beslutningsstøtte rundt ulike arbeidsoppgaver. 

Andre teknologier som vil digitalisere landbruket kan være stordataanalyser, maskinlæring, dyp læring, 5G, supercomputing, edge computing – og ikke minst, kunstig intelligens. 

Lytt til Rethink Food Podcast med Siv Heimdal og Åge Klepp: Digitalisering er ikke skummelt

5. Kunstig intelligens 

Kunstig intelligens har potensial til å bli en game changer og den vil påvirke og drive teknologiutviklingen i alle kategorier nevnt over. 

I dag kan roboter, droner og autonome traktorer gjøre oppgaver som også mennesker kan gjøre. Men, kunstig intelligens kan få robotene til å gjøre ting på jordet vi aldri har tenkt på en gang. 

Kunstig intelligens kombinert med maskinlæring og datainnhenting i sanntid vil teknologien potensielt overgå menneskers kognitive evner. 

Maskinene blir smartere enn mennesker

Med maskinlæring og kunstig intelligens kan maskinene finne løsninger på problemer vi ikke visste fantes. Trolig vil de finne nye måter å effektivisere og forbedre matproduksjonen på. 

Kanskje finner roboten ut at plukketidspunktet på jordbær bør være et annet tidspunkt enn det mennesker har trodd.

Kanskje finner dronene ut at tidspunktet for gjødsling er tidligere enn først antatt fordi de kan gjøre analyser av avlingen samtidig som de kan forutse værmeldingen.

Kanskje vil ikke traktoren kjøre på jordet, fordi den har analysert seg frem til at jorda ikke bør pakkes mer ned. 

En sverm av tenkende roboter

Robotene lærer ikke bare av seg selv, men kan også lære av hverandre.

Svermteknologi betyr at ulike roboter eller droner jobber og kommuniserer sammen. De etterligner arbeidsmetodikken til insekter ved å utføre oppgaver sammen i en gruppe. 

Les mer om prosjektet Det norske matsystemet i 2035 her

Vil du ha tilsendt vår minirapport om de 5 teknologitrendene, kan du skrive inn epostadressen din her: