Matsystem 2035

Muligheter og trusler i geopolitikken

Verden forandrer seg fort. Krig og konflikt vil prege det geopolitiske bildet i lang tid. 

Klimaendringer vil også forstyrre de internasjonale markedene for mat. 

Vi tror ikke dette vil bety mindre handel med mat. Snarere tvert i mot. Importen vil fortsette å øke. 

Dette er noen av våre konklusjoner i vår nye rapport Hvordan forstå og tilpasse seg megatrender?

Det norske matsystemet i 2035

Rapporten er en del av vårt prosjekt «Det norske matsystemet i 2035» hvor vi har kartlagt trenddrivere som vil påvirke det norske markedet for mat 12 år frem i tid.

Det finnes både muligheter og trusler som norske matprodusenter må ta på alvor.

Vi kan ikke ta for gitt at Norge for alltid vil stå utenfor EU 

Det er skummelt å ta for gitt at norsk EU-motstand vil være gjeldende for alltid. I en skiftende verden vil en ny trussel endre meninger raskt.

Se bare på hvor fort Sverige snudde i synet på sin egen nøytralitet. 

EU-medlemskap eller ei. Vi tror norsk integrasjon med EU vil fortsette og styrke seg. Særlig på klima,miljø og sikkerhet. Det vil få konsekvenser for norsk matproduksjon. 

I en utrygg og uforutsigbar verden, vil små og sårbare land som Norge søker etter alliansepartnere som er til å stole på.

Staten vil ikke bruke mer penger på mat

Vi tror ikke norske politikere kan bruke mer penger på mat i fremtiden.

Vi står overfor store utfordringer med eldrebølge, klimaendringer og økt konfliktnivå i verden.

Mat kan vi tross alt kjøpe fra andre steder. Forsvar og eldreomsorg må vi betale for selv. 

Prosenttoll vil ikke stagge importen

Landbruksnæringa ønsker å styrke grensevernet med en enkel løsning som overgang fra krone- til prosenttoll for å stagge importen.

Selv om politikerne etterkommer dette ønsket, tror vi ikke at det alene vil redusere konkurransen fra import på lang sikt. 

Vi tror at det eneste som vil monne over tid er å finne nye markeder, utenfor landets grenser.

Konkurransekraften til norsk mat må styrkes både i eget hjemmemarked og i utvalgte eksportmarkeder. 

Finn folk som faktisk vil betale det maten koster 

Norske matprodusenter må, om norsk produksjonsvolum skal opprettholdes, finne nye markeder,

Det betyr å innovere på produkter og tjenester som folk faktisk ser verdien av å betale for. 

Utgangspunktet er bra.

Norsk matproduksjon har mange kvaliteter som kan utvikles til konkurransefortrinn i markeder som krever mer av hvordan maten produseres.

Vi har mye vann, friske dyr og planter, kompetente bønder, god dyrevelferd og ikke minst en transparent og sporbar verdikjede. 

Staten må slutte å favorisere dårlig mat

Det handler om å ville, og det handler om å utvikle et marked som betaler for kvaliteter som skaper en bærekraftig utvikling. 

Matprodusentene må utnytte nye kommersielle markedsmuligheter.

Men, staten må slutte å favorisere mat produsert på måter som er stikk i strid med mål om helse, godt arbeidsliv, miljø, klima og biologisk mangfold. 

Et av flere spørsmål norske politikere må utfordres på er: Hvorfor er det lønnsomt å importere kjøtt fra land med vesentlig større forbruk av antibiotika i matproduksjonen?

Flere muligheter enn trusler for norsk mat

I prosjektet “Det norske matsystemet i 2035” har vi gjort en omverdensanalyse og sett på muligheter og trusler for norske matprodusenter. 

Ja, det er flere skjær i sjøen der ute. Det er uforutsigbart og urolige tider.

Men, med de riktige strategiske grepene tror vi norsk landbruk kan gå relativt lyse tider i møte.

Vil du lese første del av vår omverdenanalyse kan du trykke her