Dramatisk økning av mennesker som sulter i verden er ikke til å leve med

Foto: DariaRen on iStock.

Andelen mennesker som sulter i verden har steget dramatisk. Med klimaendringer og ekstremvær vil tallet trolig stige. Alle land i verden må ta ansvar for å øke matproduksjonen og redusere matsvinnet. Også Norge. 

Å ikke vite når neste måltid kommer, er helt utenkelig for oss som bor i Norge. Butikkhyllene er fulle og middagen kan leveres på døra på minutter. Dessverre er det alt for mange som ikke har det slik. 

Nesten tre milliarder mennesker har i dag ikke sikker tilgang på mat – og tallet øker. 

Ifølge FNs årlige statusrapport om verdens matsikkerhet har det i løpet av det siste året skjedd en dramatisk økning av mennesker som sulter i verden. 

I 2020 estimerer FN at hele 811 millioner mennesker i verden sulter. I tillegg hadde to milliarder mennesker ikke nok mat. 

Dette kan være kimen til nye konflikter og destabilisering. Det blir aldri fred i en verden der noen mangler mat.

Ekstremvær truer matproduksjonen globalt  

I sommer har vi sett tydelige tegn til det verdens klimaforskere har ropt varsku om i flere tiår: Klimaendringer kommer til å sette vår evne til å produsere mat under press.

Ekstrem varme har tørket ut avlinger, samtidig som ekstremnedbør og stormer har skylt avlingene vekk. 

Klimaendringene fører også til mer erosjon og ørkendanning på sikt. Det betyr at arealene for å produsere mat på i verden blir mindre og at størrelsen på avlingene reduseres. 

Les mer: https://rethinkfood.no/klimakrisen-tvinger-frem-et-behov-for-en-global-matdugnad/

Dagens matsystem må endres om vi skal lykkes med en bærekraftig omstilling  

Samtidig som klimaendringene blir mer merkbare, skal vi bli flere mennesker på jorda. FN estimerer at tilgangen på mat må øke med omlag 60 prosent fram mot 2050 for å fø alle mennesker på jorda. En betydelig, men ikke en umulig oppgave.

For at ikke tallet på sultne i verden skal stige enda mer, må vi tenke annerledes på hvordan vi produserer mat her i verden. Det vil aldri komme en generalplan for hele verden som løser problemet, men hvert land kan gjøre sitt med sine forutsetninger.

Alle land i verden må øke matproduksjonen, samtidig som maten ikke må forsterke klima- og miljøproblemene vi allerede står overfor. 

Mat må produseres med et mindre klimaavtrykk, biologisk mangfold må forsterkes og biologisk karbonbinding må forsterkes. Eksisterende jordbruksareal og beiter må brukes så ressurseffektivt som mulig. Og det letteste av alt, hvis vi vil, mat som er produsert skal aldri ende opp som avfall eller søppel. 

Rethink Food mener Norge må ta ansvar som et matproduserende land av bærekraftige produkter. Vi må gjøre det vi kan for å legge til rette for økt matproduksjon. Det vi ikke kan eller bør spise i Norge, må vi tilby i det globale matsystemet.