Hva er et bærekraftig matsystem?

NMBU og NIBIO har nylig publisert en ny rapport om “bærekraft i det norske matsystemet”. Et viktig budskap fra rapporten er at bærekraft handler om å ha et helhetlig blikk og evne til å vekte mange hensyn samtidig. Det er det dessverre ikke mange som har fått med seg.

28. mai 2021

Debatten om hva som er et bærekraftig matsystem i Norge har pågått i mange år. 

Nå har forskerne Arne Bardalen, Torgunn Aslaug Skjerve og Hanne Fjerdingby Olsen skrevet en rapport hvor de tar for seg problematikken. 

Forskerne konkluderer med at vi egentlig aldri har hatt en bærekraftdebatt i Norge, men en klimadebatt. 

I rapporten tar forskerne grundig for seg hva bærekraftbegrepet egentlig innebærer, nemlig en vekting av ulike hensyn innen klima og miljø, sosiale og økonomiske hensyn. 

Først, hva er egentlig et matsystem?

Et matsystem inkluderer hele verdisirkelen for mat – fra produksjon, til bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og bruk av restråstoff. I begrepet ligger også sosioøkonomiske forhold og konsekvenser for klima og miljø. 

I Norge produserer vi omtrent 40 prosent av all maten vi spiser selv. Det betyr at vi er helt avhengig av å importere en del råvarer til mat og fôrproduksjon. Samtidig eksporterer vi mye fisk og sjømat til resten av verden. 

Det norske matsystemet er derfor godt sammenvevd med flere internasjonale matsystem. 

Hva er egentlig bærekraft? 

For mange er begrepet “bærekraft” vanskelig å forstå. Det oppleves som noe vagt og udefinert. 

I Norge har debatten i stor grad handlet om klimatiltak. Det har bragt den norske debatten på ville veier. 

Det er riktig at klima og miljø er viktige aspekter ved bærekraftbegrepet, men klima og miljø er bare del. Like viktig er sosiale og økonomiske forhold. 

Bardalen og medforfatterne inkluderer også en fjerde dimensjon i sin definisjon: styringsmessig bærekraft. 

10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon

For å gjøre bærekraftbegrepet enklere for folk å forstå har vi i Rethink Food utarbeidet 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon. 

Prinsippene er en forenkling av FNs bærekraftsmål og tilpasset et norsk virkelighetsbilde. 

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon. 

Bærekraftsbegrepet handler om å se helheten 

Et viktig poeng i rapporten, og for Rethink Food, er at i bærekraftbegrepet så handler det om å finne en riktig balanse mellom alle hensyn. Det handler om å se det store bildet.  

Det ene prinsippet er derfor ikke viktigere enn det andre. 

Dersom vi lykkes med å redusere klimagassutslippene, men samtidig bommer på de sosiale og økonomiske forholdene er vi jo like langt. I verste fall gjør vi vondt verre.

Det hjelper jo lite om klimaet er i balanse dersom  matproduksjonen svekkes vesentlig, slik at folk ikke har nok å spise. Tilsvarende, gjør vi ikke noe med klimaendringene vil forutsetningene for matproduksjon i verden dramatisk endres og reduseres. 

Bærekraftig matproduksjon er ikke det samme i alle land  

Et annet viktig poeng i rapporten er at det som er bærekraftig i et land, ikke nødvendigvis er bærekraftig i alle andre land. Det finnes ingen universell oppskrift som passer for alle. 

Alle land i verden har ulikt utgangspunkt for matproduksjon. 

Noen har mye jordbruksareal, andre har lite. Noen har en lang kyst, andre har ikke kystlinje i det hele tatt. Noen land har tropisk klima, andre har arktisk. 

Hvert land har derfor helt forskjellig utgangspunkt for hva slags type mat de kan produsere og hvordan de bør produsere den. 

Hva er det norske utgangspunktet for matproduksjon? 

Norge har et svært lite jordbruksareal å produsere mat på. Bare tre prosent av landet vårt er dyrkbart jordbruksareal. Samtidig har vi et kaldt klima og en kort vekstsesong. Derfor har det vært vanskelig å dyrke korn, frukt og grønnsaker her i landet. 

Derimot har vi mye utmark og en lang kyst vi kan høste av. Vi mennesker kan ikke høste alt direkte av utmarka, men det kan drøvtyggerne. 

Drøvtyggerne med sine fire mager kan spise gress og busker, og bidrar til at vi kan produsere mye kjøtt og melk til tross for lite jordbruksareal. Fisken langs kysten har skaffet både mat og inntekter til kystbefolkningen i århundrer.

Vi klarer ikke produsere nok mat på eget ressursgrunnlag

Siden vi kan høste av utmark og kyst klarer vi å produsere 40 prosent av maten vi spiser. 

Det er imponerende med tanke på det marginale utgangspunktet, men det betyr at vi ikke har nok mat til alle. Med mindre vi tar til takke med en diett bestående melk, kjøtt, potet, korn og fisk. 

I Norge er vi dermed helt avhengig av å importere en god del matvarer. Samtidig som vi eksporterer overskuddet av fisk og sjømat. 

Bærekraft handler om å finne en riktig balanse mellom negative og positive effekter 

Rethink Food synes rapporten fra NIBIO og NMBU er svært god og håper den vil bidra til at flere forstår hva bærekraftbegrepet egentlig innebærer. 

Vi lar rapportforfatter Arne Bardalen oppsummere artikkelen slik: 

“En produksjon som best mulig utnytter lokale ressurser innenfor våre landegrenser, og som fører til minst mulig negative og mest mulig positive effekter for miljø, økonomi og sosiale forhold”.