Antibiotikaresistens

Hvis antibiotika slutter å fungere setter vi humanmedisinen 70 år tilbake i tid

Som om ikke klimakrise, massivt tap av biologisk mangfold og en global pandemi var nok. Vi er også på vei inn i en situasjon der vi ikke kan behandle helt vanlige infeksjonssykdommer. 

Det er vanskelig å overdrive betydningen antibiotika har for moderne medisin. Antibiotika redder oss fra enkle infeksjonssykdommer til svært alvorlige kreftdiagnoser. 

Bakterier blir resistente når vi bruker for mye antibiotika i behandling av folk og dyr. Bakterier er levende organismer som tilpasser seg. Gradvis vil bakteriene bli resistente og dermed mindre effektive. Vi står dermed igjen med ubrukelig medisin og en mengde sykdommer som vi ikke vet hvordan vi skal behandle. 

Les mer: Hva er egentlig antibiotikaresistens?

I noen land deles antibiotika ut som godterier

Ifølge en FN-rapport fra 2019, kan resistente bakterier ta livet av 10 millioner mennesker årlig innen år 2050. 

Allerede i dag dør 700 000 mennesker i verden av resistente bakterier årlig. Det inkluderer 230 000 mennesker som dør fra multiresistent tuberkulose. Leger over hele verden rapporterer om at relativt vanlige problemer som kjønnssykdommer og urininfeksjoner begynner å bli vanskelig å behandle. 

I Norge har vi valgt å holde dyr og fisk friske og motstandsdyktige, fremfor å fôre de med medisiner og antibiotika. Derfor er Norge sammen med Island og Sverige verdensledende på lite bruk av antibiotika og medisiner. 

Men i andre deler av verden fortsetter leger, bønder, fiskeprodusenter og veterinærer å dele ut antibiotika som om det var godterier!

Les mer: Problemet med antibiotikaresistens viser at dagens matsystem ikke fungerer

Vi kan gjøre noe for å stanse antibiotikaresistens!

Det positive med denne krisen er at denne gangen har vi tid til å gjøre noe! Men vi må handle nå. 

Sammen med en rekke andre organisasjoner har Rethink Food tatt initiativ til en internasjonal kampanjekoalisjon.

Vi mener at Norge må søke støtte blant andre likesinnede land og ta initiativ til forhandlinger om en global antibiotikakonvensjon. 

Les mer: Derfor setter Rethink Food antibiotikaresistens på agendaen med en internasjonal kampanjekoalisjon

Alle land i verden må jobbe sammen 

Som mange andre virussykdommer er også antibiotikaresistens ikke noe hvert enkelt land kan ordne opp i selv. Vi har erfart gjennom koronapandemien at smittsomme sykdommer ikke stopper ved Svenskegrensa. 

Slike grenseoverskriende problemer må alle land i verden jobbe sammen for å løse. Det hjelper ikke at Norge er verdensledende i lite bruk av antibiotika, så lenge alle andre land fortsetter som før.

Å kontrollere bruken av antibiotika krever derfor en utenrikspolitisk laginnsats. 

Les mer: 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon. En global helse – helsa til folk, dyr, jord og planter henger sammen

Vi snakker ikke lenger om hullet i ozonlaget

Vi har vist at vi kan løse store problemer sammen. Husker du ozon-krisen på 80 og 90-tallet?

Med Montreal-protokollen fra 1987 har vi faktisk fikset det hullet i ozon-laget. Klasevåpenkonvensjonen fra 2008, som Norge også tok initiativet til, har i stor grad forhindet en ny landmine-epidemi. 

Frivillige tiltak vil ikke være tilstrekkelige for å løse globale, grenseoverskridende problemer.

Som mange eksperter lenge har påpekt er det derfor vanskelig å se for seg hvordan vi skal få antibiotikaresistens under kontroll globalt sett uten en rettslig bindende avtale land i mellom. 

Norge bør ta lead i det internasjonale arbeidet mot spredning av antibiotikaresistens 

Norge står i en unik posisjon og kan med sitt aktive helsediplomati spille en viktig nøkkelrolle i utviklingen av en slik antibiotikakonvensjon. 

Vi mener det fremover både er rom og behov for norsk lederskap i dette arbeidet: 

• Norge er et foregangsland i nasjonal regulering av bruk av antibiotika, og det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for sterkere internasjonal regulering. 
• Norge har et svært kompetent og aktivt fagmiljø innen folkehelse, dyrehelse, global helse og internasjonale politiske prosesser. 
• Norske diplomater har svært god multilateral prosesskunnskap, og lang erfaring med å mobilisere andre stater og det sivile samfunn til målrettet innsats for globale fellesgoder. 

Antibiotikaresistens er en langsom pandemi. Helsevesenet og forskere har i flere år slått alarm og påpekt at mange av de medisinene vår generasjon har lært å ta for gitt om kort tid kan miste sin virkning. 

Vi har blitt advart, og vet hva som må til for å forhindre at vi i fremtiden vil stå hjelpeløse overfor i dag ufarlige sykdommer som hals- og ørebetennelse. Men dersom vi skal vinne kappløpet mot disse dødsmikrobene må det handles nå. 

Det må tenkes nytt om det globale matsystemet. Et godt sted å starte er å redusere trusselen fra resistente bakterier.