Kan alternative proteiner bidra til en bedre fremtid? 
Innen 2050 må tilgangen på mat økes med 60 prosent. Mer mat må produseres samtidig som klima- og arealendringer vil svekke produksjonsevnen i en rekke land. Er alternative proteiner en del av løsningen på matfloken og kan det bli en felles endringskraft?
24. mai 2022
Nylig inviterte Sustainable Food Norway (S-FOOD) til et nettverksmøte om alternative proteiner. S-FOOD er et klyngeinitiativ for mat og bærekraft og er en del av Sustainability Hub Norway (S-HUB).
-Vi trenger et spekter av løsninger for å kunne løse matflokene og noen av våre store globale utfordringene knyttet til matproduksjon, klima, tap av natur og biomangfold. Alternative proteiner kan være en av dem, sier S-FOOD koordinator, Anita Bui.
Alternative proteiner er en fellesbetengelse på proteiner fra andre kilder enn fisk og husdyr.
Proteinene kan være plantebaserte eller benytte seg av fermentering og ulike cellekultiveringsteknologier.
-Disse teknologiene introduserer noen sinnsykt kule og innovative selskaper og produkter som plantebasert laks og “sopprøtter”, sier Bui.
Les mer: Skal vi tenke litt alternativt om proteiner?
Alternative proteinkilder en naturlig del av matsystemet
Ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group og Blue Horizon Corporation vil hver tiende porsjon av kjøtt, egg og meieri i 2035 sannsynligvis være fra en alternativ proteinkilde.
Så mye som 11 prosent av proteinmarkedet kan bestå av alternative proteiner. I dag er markedsandelen på 2 prosent globalt.
-Det vil bli en naturlig del av matsystemet da det møter et økende behov i markedet, og bidrar til ny kunnskap og teknologi. Samtidig bidrar nyskaping og innovasjon til å synliggjøre potensialet i mat som en næring, forklarer Bui.
Les mer: Tre norske selskaper innen alternative proteiner å følge med på
Alternative proteiner driver frem nye forretningsmodeller
Vi trenger systemendring. Det er viktig å diskutere alternative proteiner på grunn av karbonavtrykket, og de positive effektene med de da det kan være en drivkraft til å riste løs i matsystemet og «business as usual».
Anita Bui
Bui synes diskusjonen rundt alternative proteiner er spennende fordi man bygger en business og tjener penger på å fikse globale utfordringer fremfor å skape dem.
Hun ønsker å løfte tema høyere på dagsorden.
-Vi trenger systemendring. Det er viktig å diskutere alternative proteiner på grunn av karbonavtrykket, og de positive effektene med de da det kan være en drivkraft til å riste løs i matsystemet og «business as usual». Det kan også bidra til å drive frem ny infrastruktur og forretningsmodeller, gi nye perspektiver, også når det gjelder dyrevelferd, matkultur, helse og miljø, sier Bui.
Det finnes et mulighetsrom i krisetider
Vi lever i en tid med store dualiteter og massive endringer med enorm press på naturressurser og biologisk mangfold. I kombinasjon med økende sosiale ulikheter på verdensbasis gir dette muligheter, mener Bui.
-Myndigheter kan ikke gjøre dette alene. Selskaper og bedrifter må gripe muligheten og få fart på sakene, sammen. Gå bort fra profitt med litt mening og positive virkninger, til å skape profitt gjennom å bidra positivt med sin forretningsmodell og økosystemet av aktører. Vi som individer har også et mulighetsrom til å påvirke og stemme med lommeboken, sier koordinatoren.
Hun tror alternative proteinene vil være attraktive produkter til forbrukere som ønsker et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
-Disse produktene vil gi en variasjon av proteinkilder som betyr helt nye produktkategorier som gir nye strukturer, smaker og kombinasjoner. Som rapporten til Boston Consulting Group og Blue Horizon Corporation påpeker, kan alternative proteiner snart matche animalsk protein i smak, tekstur og pris og være en kritisk pådriver for et nullutslippssamfunn – Kanskje vi en dag til og med blir netto positive?
Norsk matbransje må samarbeide for å bli verdensledende
Sustainable Food Norway (S-FOOD) er et klyngeinitiativ for mat- og bærekraft etablert i mai 2019 etter initiativ fra Sustainability Hub Norway (S-HUB) og Restaurant ASIA Aker brygge.
S-FOOD ønsker å bidra til at norsk matbransje skal bli verdensledende innenfor bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum.
-For at matbransjen i Norge skal være helt i verdensklasse på mat og bærekraft, er det behov for at man går sammen, tar kollektivt lederskap og bygger et økosystem for bedre samarbeid, sier Bui.
Nettverket jobber for å samle aktører på tvers av verdikjeden for økt forståelse, deling av beste praksis, mer dialog, samarbeid og partnerskap.
-I tillegg setter vi i gang arbeidsgrupper, der vi per dags dato har et spor innenfor vertikal dyrking og regenerativt landbruk, avslutter hun.
Om S-FOOD
Nettverket består av totalt 40 medlemmer og 8 partnere som representerer de forskjellige vertikalene i matbransjen. Noen eksempler på S-FOODs medlemmer er store konsern som BAMA, Nestlé, Sodexo, Norgesgruppen. Medlemmene inkluderer i tillegg startups som TotalCTRL, Klimato og Onna, samt organisasjoner og forskningsinstitusjoner som Matvett, Norges Vel, Nofima, NORSUS og Fremtidsmat med et ønske om å bidra til utvikling av bærekraftige matsystemer. Rethink Food bidrar med jevne mellomrom inn i S-FOODs nettverksamlinger.
S-FOOD sin styringsgruppe består av Pernille Koppang – Bærekraft- & driftssjef ASIA Aker brygge & Frenchie Solli plass, Axel Heiberg-Andersen – kommunikasjonssjef i Nestlé Norge, Anne Marie Schrøder – kommunikasjonssjef Matvett, Alvhild Hedstein – Konserndirektør for bærekraft og innovasjon hos Bama Gruppen, Endre Thesen Harnes – Chief Commercial Officer i Avisomo, Margrethe Hersleth – forskningssjef i avdeling Sensorikk, Forbruker og Innovasjon i Nofima, Kirstine Holst – leder Bærekraft & Strategi i Sodexo, og kommunikasjonssjef Leif-Arne Kristiansen i Norges Vel.