Markedsaktørene må ta ansvar for bærekraften i primærleddet
Aktører i verdisirkelen for mat diskuterer hvordan de skal rapportere på bærekraft. Uansett hvor mange tiltak de innfører i butikker og fabrikker kommer de ikke utenom at de store muligheten til styrket bærekraft ligger i primærleddet.
3. november 2023
Alle bedrifter av en viss størrelse må fra 2025 rapportere i samsvar med Corporate Sustainability Reporting Directive (SCRD).
Kravene vil i starten omfatte de store europeiske selskapene, men det vil også få konsekvenser for selskaper i det norske matsystemet.
Felles for alle aktører i verdisirkelen for mat er at uansett hvor mye de setter inn av tiltak i egen virksomhet, er det i primærleddet de store endringene må skje.
Endringene må skje hos bonden
Det er fint at fabrikker, grossister og butikker reduserer matsvinnet og bytter ut fossile energikilder.
Men, disse tiltakene har begrenset effekt sammenlignet med de betydelige endringene som kan oppnås ved riktige tiltak i primærleddet, og da først og fremst hos bonden.
- Det er primærleddet, altså det som skjer hos bonden, som står for 9 prosent av de norske klimagassutslippene.
- Det er primærleddet som forurenser med bruk av plantevernmidler og overgjødsling.
- Det er primærleddet som er ansvarlig for at husdyrene har det bra.
Selv om det er i primærleddet problemene og mulighetene ligger, er det ikke bonden og fiskeren som ene og alene har ansvaret for å ta regninga.
Det er særlig bedrifter med betydelig markedsmakt og økonomisk investeringskraft, som må fremme lønnsomheten i primærleddets investeringsbehov.
Les Rethink Foods prinsipp om bærekraftig matproduksjon nr 7: Rettferdig konkurranse i markedsplassene for mat
Ingen betaler mer for lave klimagassutslipp
Utfordringen i dag er at primærleddet er så presset økonomisk, at de ikke har mulighet til å gjøre store investeringer for å styrke bærekraften i egen produksjon.
Og om de hadde hatt investeringsevne, gir det ikke mening i å ta på seg kostnader som man ikke får betalt igjen for.
Per i dag får ikke produsentene betalt noe mer for melka om den er produsert med lave klimagassutslipp eller ikke.
Bonden får ikke mer betalt for kjøttet om de kan vise til bedre dyrevelferd eller ikke.
Det pussigste av alt, produsenter får ikke lov av kjøper til å merke sin produksjon med ingen plantevernmiddelbruk fordi det vil sette de andre varene i dårlig lys!
Lønnsomheten ved å investere i jordhelse, plantehelse, lave klimagassutslipp, bedre dyrevelferd, ivaretagelse av biologisk mangfold, mindre bruk av sprøytemidler og medisiner er i beste fall lav.
Ofte er det kun en merkostnad som bondens kunder ikke betaler for.
Markedsplassene må ta ansvar
Skal sisteleddet styrke bærekraften i sin virksomhet, ser vi ingen annen vei enn at de må ta ansvar lengre ned i verdisirkelen.
Markedsaktørene har en rekke verktøy i sin verktøykasse som de kan benytte seg av.
Markedsplassene må favorisere og fremme produkter som kan vise til en bærekraftig produksjon. Ikke produkter som tar snarveier for å produsere billigst mulig.
Det kan de gjøre med innkjøpsmakten sin, med plassering av varer og markedsføring.
Sisteleddet kan gjøre mye, og de kan gjøre mye uten å forsterke den vertikale integreringen bakover i verdikjeden.
Mange verktøy i verktøykassa
Eksempelvis kan foredlere og eiere av markedsplasser nekte å ta inn varer som ikke kan vise til like lave tall av medisiner og antibiotika i matproduksjonen som beste praksis.
Eiere av markedsplasser kan gi en bedre plassering for matvarer som kan dokumentere lavere klimagassutslipp og gjemme matvarer med høye utslipp.
Sunne matvarer bør markedsføres i større grad, enn godterier, brus og snacks.
Bransjesamarbeid mellom stat og næring
Vi anbefaler at det lages en bransjeavtale mellom stat og næring hvor det blir enighet om å gjennomføre et flerårig arbeid for å utvikle måleparametere, standarder og indikatorer for bærekraft og mat.
Og at et slikt bransjesamarbeid spesielt tar et ansvar for å fremme riktige investeringer i teknologi og kunnskap i primærleddet.
Skal vi lykkes med en bærekraftig omstilling av matsystemene holder det ikke å peke på primærleddet.
Et mer bærekraftig norsk matsystem skapes ikke gjennom en frivillig dugnad blant norske bønder. Det er blåøyd. Også markedsaktørene må ansvarliggjøres.