Om åtte år skal vi ha nådd en rekke klima- og naturmål. Hva så? 

Om åtte år skal vi ha nådd en rekke bærekraft-, klima- og naturmål. Hva vil det bety for norske bedrifter innen det norske matsystemet?

15. november 2022

Fremtiden har aldri vært enklere å spå. Verden har gått sammen om en rekke bærekraft-, klima- og naturmål som forteller oss noe om hvordan verden skal utvikle seg. 

Innen 2030 skal vi ha nådd målene i Parisavtalen, biodiversitetsmålene og FNs bærekraftsmål. 

I tillegg til de vedtatte politiske strategiene, vet vi også en god del om hvor mange mennesker vi blir, hvordan klima vil endre seg og hvordan arealer og tilgang på vann vil minke. 

Hva vil alt dette bety for matproduksjonen i verden?

Tre hovedkonsekvenser for bedrifter innen verdisirkelen for mat 

Alle disse endringene betyr tre ting som vil få konsekvenser for alle bedrifter i verdisirkelen for mat: 

  • Etterspørselen etter biologiske ressurser til mat, energi og karbonlagring vil øke.
  • Virksomheter kommer til å møte strenge krav til å dokumentere effekter på biologisk mangfold og arealbruksendringer. 
  • Forbrukere vil komme med mye sterkere krav til bærekraftige produksjonsmetoder som gjør verden til et bedre sted – ikke dårligere.

Vi må tenke annerledes om arealer   

Det er ganske åpenbart at matproduksjonen i verden må endres dramatisk. 

FAO har regnet ut at vi må øke tilgangen på mat med hele 60 prosent frem mot 2050 om vi skal klare å fø alle jordens innbyggere.

Det betyr at vi ikke kan la noe matjord gå til spille. Det må bli slutt på å bruke verdifull matjord til kjøpesentre, veier og fotballbaner. 

Havbruk og fiskerier må utvikles og utnyttes, men på en måte som ikke skaper nye problemer eller legger beslag på jordbruksarealer. 

Vi må også ta i bruk nye måter å dyrke på. Vi må dyrke i høyhus og tunneler. Vi må også tenke alternativt rundt produksjon av proteiner. 

Les mer: Folkens, vi må snakke om arealer 

Vi må høste av utmarka  

I Norge har vi ikke mye areal som egner seg til korn, frukt, grønnsaker og bær, men vi har mye utmark. 

Vi mennesker kan ikke høste av utmarka, men det kan drøvtyggerne våre. I tillegg har vi tilgang på mye ferskvann. 

Det er helt umulig å øke matproduksjonen i verden om vi ikke skal utnytte gresset til å produsere mat. 

Vi kan ikke bruke matjorda til å produsere energi 

Vi må finne andre måter å produsere energi på. Dagens produksjon av bioenergi er ikke bærekraftig. 

Vi mister mye matjord og forskere peker på at klimaendringene vil redusere avlingene med to prosent hvert år. 

Det sier seg selv at vi må bruke matjorda til å produsere mat – ikke bioenergi!

Bioenergi må derfor produseres av restråstoff eller andre ressurser som vi mennesker ikke kan spise. 

Aller helst bør energi produseres av vind, sol, havvind, bølger eller andre ikke-biologiske og ikke-fossile energikilder. 

Karbonbinding i jord må økes med fire promille 

Vi må tenke nytt om matproduksjon og lagring av karbon. 

Biologisk produksjon både binder og frigjør karbon i CO2 kretsløpet. 

For å realisere lavutslippssamfunnet og nå 1,5 graders oppvarming vil det være et vesentlig bidrag at de biologiske produksjonen blir karbonnegative. Vi må bruke og lagre karbon i jorda. 

Ifølge det franske fire-promille-initiativet vil vi binde all menneskeskapte utslipp av karbon om vi bare øker karbonbindingen med fire prosent innen 2030. 

Karbonlagring er ikke bare lurt for å redusere menneskelige utslipp av karbon. Vi styrker samtidig potensialet til økt matproduksjonen. 

Les mer: EU varsler storsatsing på karbonfarming 

Vi trenger en felles næringspolitikk 

I dag har vi ingen samordnet felles næringspolitikk for bruk av landets fornybare ressurser. 

Havbruk, fiskerier, skogbruk, jordbruk og energi behandles som sektorspesifikke områder helt uavhengige av hverandre. 

Motsettende interesser overskygger næringenes felles kompetanse og ressursgrunnlag. 

Systemmessige endringer i rammebetingelsene av omfattende karakter trigger usikkerhet og motstand. 

Vi må fristille den næringspolitiske tenkningen for de interessemotsetningene som kan skygge for det betydelige mulighetsrommet som de fornybare næringene har i en omstilt økonomi hvor de fornybare biologiske ressursene har blitt et knapphetsgode.

Vi har bare åtte år igjen til 2030 

Framfor å lage en politikk for å presse næringene til en omstilling kan man lage en mulighetsorientert mat- og næringspolitikk som peker på hvordan verdiskapingen kan økes samtidig som klima, bærekraftsutfordringer og biologisk mangfold hensyntas.  

Skal vi nå FNs bærekraftmål, målene i Parisavtalen og samtidig øke verdiskapingen i norsk matproduksjon trenger vi en fremtidsrettet og mulighetsorientert strategi for fremtiden.

Vi må la bedriftene innen den norske verdisirkelen for mat bli problemløsere! 

Vi har bare åtte år å gjøre det på. La oss gjøre det nå.