AgriFoodTech

Staten står i veien for AgTech-teknologi de selv har heiet frem

Rethink Food har fått støtte fra Stiftelsen Norsk Teknologiformidling for å hjelpe fem norske AgTech-selskaper til å ta steget fra pilot til marked. 

Samtlige selskaper i prosjektet opplever utfordringer når de skal ta ideene sine ut til markedet.

Ofte er det staten selv som er den største barrieren.

Det er ironisk fordi selskapene opplever å bli heid frem av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge i innovasjon- og utviklingsfasen.

På generelt grunnlag kan det se ut som Norge er gode på forskning og innovasjon, men dårlig på pilotering og kommersialisering.

Les mer: AgTech ut av startgropa

Regelverk lar AgTech bli stående i garasjen  

I prosjektet deltar bedriftene Biodrone, Agdir, Agrosense, Green Cap Solutions og SoilSteam International. I tillegg har Rethink Food en rammeavtale med N2 Applied, som også er i kommersialiseringsfasen. 

Til sammen står disse AgTech-selskapene bak teknologi som vil dramatisk redusere klimagassutslipp og bruk av innsatsfaktorer som plantevernmidler og kunstgjødsel. 

Men, da må det være lov å faktisk ta teknologiene i bruk.

I dag er det regelverket, ikke teknologien, som hindrer at droner og roboter kan presisjonssprøyte i norske åkrer. 

Les mer: Fem bedrifter valgt ut til Rethink Food AgTech-prosjekt

Mattilsynet må øke kompetansen om AgTech  

Rigid tolkning av regelverk har tatt knekken på mange selskaper. I dialog med Mattilsynet får bedriftene høre “tja” og “kanskje”. 

Mattilsynet virker å mangle kompetanse og retningslinjer for håndtering av nye teknologier og metoder, og vet dermed ikke hva de skal svare. Godkjenningssøknader får enten avslag eller blir virrende rundt i systemet i lang tid. 

Mangelen på vilje til å gi godkjenning eller dispensasjon gjør at mange bedrifter blir stående på vent. Det kan fort føre til økonomisk katastrofe. 

Les mer: 10 muligheter og 5 utfordringer med AgTech

Hva finnes det av støtteordninger internasjonalt?  

Det er flere hindringer som AgTech-bedriftene i vårt prosjekt møter som staten kunne bidratt til å løse. 

Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke støtteordninger som finnes i andre land. 

Bedriftene trenger en oversikt over offentlige ordninger i andre europeiske land, som er innrettet for at nye teknologiske løsninger tas i bruk raskt for å realisere bærekraftsmål generelt eller spesifikke politiske ambisjoner i EU. 

Slike oversikter trengs, både for å se hvilke ordninger Norge burde kopiere og for å kunne vurdere hvilke markeder som er best egnet for markedsintroduksjon av norske teknologiløsninger.

Les mer: Norsk AgTech kan redde verden. Hva venter vi på?

Norge må bli et attraktivt pilotland for AgTech  

Norge har også en jobb å gjøre for å bli attraktiv som pilotland for bedrifter som utvikler nye løsninger. 

For Norges del, vil det være mange fordeler ved å legge til rette for at teknologiselskaper vil prøve ut sine løsninger i Norge. Det vil gi norsk landbruk og matproduksjon tilgang på flere løsninger enn det norske selskaper utvikler. 

Det er en realitet at bredden i teknologiutvikling i EU er større enn i Norge. Det er ikke gitt at nye teknologiutviklere vil vurdere Norge som det mest aktuelle markedet å starte i.

Nye ordninger må på plass for å avlaste risiko 

For å øke attraktiviteten til Norge som “pilotland” trengs ordninger som avlaster bønder for risikoen det er å teste eller kjøpe nytt AgTech-utstyr. 

AgTech-selskaper må ofte teste og dokumentere at utstyr og løsninger fungerer i ulikt vær, terreng og i forskjellig jord. 

Testfasen er gjerne omfattende og tidkrevende på grunn av at biologisk produksjon ofte krever gjentakende tester i diverse miljø. 

I en slik kontekst er det en stor fordel å ha uttesting i nærheten til egen virksomhet og i samarbeid med lokale/regionale FoU-miljøer.