Vi har verken tid eller råd til å pollinere maten vår selv 
Vi må finne nye måter å produsere maten vår på som ikke går på bekostning av insektene – ellers må vi pollinere maten vår selv. Det har vi verken tid eller råd til.
10. oktober 2022
En av naturens økosystemtjenester som er under kraftig press og som har fått alt for lite oppmerksomhet er det massive tapet av insekter verden over.
Insekter er helt essensielle i mange økosystemer og matsystemer. Det er fordi de er pollinatorer, ryddegutter og matfat til både dyr og mennesker.
Siden 1970 har mange steder opplevd en nedgang på opp mot 60 prosent i insektbestanden. Samtidig klager folk på at fuglene synger mindre om våren.
Vi må skape gode levevilkår for insektene
Årsaken til reduksjonen i insektbestanden er mange. Måten vi produserer maten vår på globalt har definitivt vært med på å gjøre det vanskeligere å være et lite insekt.
Mange steder i verden preger store monokulturer landskapet. Disse enorme åkrene med bare en plantesort så langt øye kan se fortrenger naturlige blomsterenger som insektene er avhengige av. Samtidig tar kjemiske sprøytemidler livet av alle insekter, ikke bare de som skader avlingene.
Må vi mennesker pollinere maten vår selv?
Dagens måte å produsere mat på har vært lønnsom på kort sikt, men kan potensielt bli svært dyr på lang sikt.
Anne Sverdrup Thygeson skriver i sin bok “På naturens skuldre” at verdien av matproduksjonen som er direkte avhengig av pollinering av insekter er omtrent fem ganger et norsk statsbudsjett hvert år.
Tenk om vi mennesker må pollinere maten vår selv? Da har vi ikke tid til å gjøre så mye annet. Maten vil også bli mye dyrere.
Insekter spiser skadegjørere
Selv om noen insekter forsyner seg av avlingene, har naturen egne skadedyrbekjempere som kan være vel så effektive som kjemiske plantevernmidler.
Det er en dårlig løsning å sprøyte åkeren med kjemiske plantevernmidler som dreper alt liv i åkeren – også de gode kreftene.
Det vil fortsatt være behov for å verne planter mot skadedyr og sjukdom, men dette må gjøres mer raffinert og treffsikkert enn å utrydde alle insekter.
Det beste er om naturens egne kan gjøre jobben for oss.
Blomsterrader mellom åkeren reduserer skadegjørere
Ifølge Thygeson bidrar fugler, insekter og ulike typer sopp til å holde nede bestanden av de organismene som angriper avlingene.
Hun skriver at uten rovinsekter ville problemene med skadedyr på avlingene vært mye vanskeligere å håndtere. Mange biller bidrar også med skadebekjempelse med å spise store mengder ugressfrø som ellers ville forringe plantene.
En løsning for å øke insektbestanden er å så striper med blomster langs og mellom åkrene. Ifølge Thygeson fikk bøndene med blomsterrader mellom åkrene mindre skader fra enkelte insekter. Det er fordi fiendene til skadedyrene trives så godt i blomsterradene og spiser de opp.
Biologisk plantevern er effektivt og presist
I mange norske veksthus har produsentene byttet ut kjemiske plantevernmidler med biologiske.
Snylteveps og edderkopper går målrettet til angrep på skadegjørerne uten å skade verken matplanter, miljø eller gartnere.
Norsk agurkproduksjon har tatt i bruk biologisk plantevern i lang tid og hele 99 prosent av produksjonen av norske agurker benytter seg av dem.
Det er mulig å øke bruken av biologisk plantevern i andre veksthusproduksjoner. Det er også mulig å bruke nyttedyr i åpen åker-produksjon.
Det må lønne seg å produsere mat som tar vare på insektene
Skal vi lykkes med en bærekraftig omstilling av matsystemene våre må vi finne måter å produsere maten vår på som ikke går på bekostning av våre små insektsvenner.
Biologisk plantevern og nye presisjonsteknologier må bli lønnsomt å ta i bruk. Det har vist seg at beiting i utmark er bra for innsiktene. Ved å bruke beiter, skog og fjell fremfor å la det vokse igjen med busk, kratt og trær skapes gode levekår for mange insekter.
Hvis vi ikke endrer dagens matsystemer må vi finne frem q-tips for å pollinere maten vår selv. Det vil komme til å ta vanvittig mye tid og bli vanvittig dyrt.