Karbonlagring Karbonløftet 2050 Klima

Vi lanserer et norsk karbonmarked for å øke insentivene til karbonlagring i jord

Karbonbinding i jord er veldig veldig smart. Det øker mulighetene for matproduksjon og reduser mengden farlige klimagasser. 

Sammen med Green House lanserer vi KARBONLØFTET 2050 – et prosjekt for å initiere et marked for salg av karbonsertifikater i Norge. 

Hvis vi klarer å lagre bare fire promille mer karbon i jorda globalt, kan det være nok til å sluke nesten alle de menneskeskapte karbonutslippene. 

Samtidig betyr økt karboninnhold bedre jordkvalitet og jordhelse, og dermed økt matproduksjon. 

Så, hvorfor gjør vi ikke bare det? 

Vel, tiltakene for å øke karboninnholdet i jorda er både kostbare og ikke minst arbeidskrevende for bonden. 

I dag er intensivene for å gjøre disse tiltakene ikke-eksisterende. Flate verdikjeder favoriserer et landbruk som bygger ned matjord framfor å bygge opp. 

Vi mener bonden derfor må få BETALT for å binde mer karbon i jorda.

Hvis prinsippet forurenser betaler skal gjelde, så mener vi det bare er rett og rimelig at de som tar ryddejobben må få betalt. 

Pisk i form av avgifter bør brukes når bonden skaper klimagassutslipp. Gulrot i form av betaling av karbonsertifikater bør brukes når bonden binder og lagrer karbon varig i form av matjord.

Slik fungerer et karbonmarked

Et karbonmarked skal fungere som et økonomisk initiativ for bonden til å ta i bruk nye teknologier og gjøre flere tiltak for å lagre karbon i jorda. 

Industri med klimagassutslipp kan betale bonden for å lagre CO2-ekvivalenter på sitt skifte. 

En jordprøve av åkeren viser utgangspunktet. Etter noen år blir en ny jordprøve tatt for å dokumentere karbonlagringen og bonden får betalt for jobben. 

Flere internasjonale prosjekter på karbonmaked 

Ideen om et karbonmarked er ikke ny. Vi har latt oss inspirere av mange lignende initiativer i andre land. 

I Østerrike kan næringslivet kjøpe sertifikater fra en digital plattform hvor bøndene måler karbonnivået i jorda og får betalt etter karbonfangsten. 

Land som Storbritannia, Sverige, Finland og Tyskland følger nå etter og er i gang med å etablere egne karbonbørser. 

Yara har opprettet selskapet Agoro som tilbyr en lignende tjeneste i markeder som USA og India.

Nylig lanserte EU en storsatsing på karbonfarming. 

Vi trenger fremoverlente samarbeidspartnere  

Karbonløftet 2050 er i gang med å finne samarbeidspartnere i næringslivet som ønsker å delta i prosjektet. 

I første omgang er vi på jakt etter innovative og fremtidsrettede bedrifter som ønsker å være med å utvikle karbonmarkedet sammen med oss. 

Vi ser etter bedrifter som ønsker å være med å forme fremtidens landbruk. 

Karbonløftet 2050 baserer seg på samarbeid og resultater fra forskningsprosjektet “Jordhelse og Karbonfangst” i Buskerud som har fått betydelig forskningsstøtte fra Norges Forskningsråd. 

Prosjektet ledes av Grønt Fagsenter som også har fått støtte fra Viken Fylkeskommune for å etablere et karbonmarked. 19 bønder er involvert i prosjektet og tester ulike karbonbindende metoder på sin gård.

Ønsker du mer info om Karbonløftet, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Sjekk også ut nettsiden karbonløftet.no.