Bærekraftig matproduksjon Klima

Slik kan matsystemene kutte klimagassutslipp

FNs klimapanel har publisert nok en rapport som konkluderer med at det haster med å få ned utslippene. 

I sin synteserapport kommer de med en smørbrødliste med ulike tiltak som vil halvere de globale utslippene innen 2030.

Det er mulig å få til denne halveringen med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2-ekvivalenter.

De fleste tiltakene handler om energi, karbonfangst og -lagring. Men, de kommer også med fire tiltak som er relevante for maten. 

1. CO2-fangst i landbruket

Å lagre karbon i jorda er ikke bare smart for å redusere klimagassutslipp. Det vil også i mange tilfeller bidra til å bedre jordhelsen. 

Globalt har jordhelsa blitt kraftig forringet. Ved å legge til rette for produksjonsmetoder som øker karboninnholdet i jorda, vil vi ikke bare lagre mer karbon men trolig også produsere mer mat. 

Franske forskere har regnet seg frem til at om vi klarer å lagre 4 promille mer karbon i jorda, kan være nok til å stoppe økningen av CO2 i atmosfæren.

FNs klimapanel har beregnet at tiltak under 100 dollar for økt karbonlagring i jord kan utløse 3,4 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Les mer: EU varsler en storsatsing på karbonfarming

2. Redusere naturendringer ved å ta vare på på den matjorda vi har 

En ting er sikkert, vi kan ikke ta av mer vill natur for å lage mat.

Det betyr at vi må beholde den matjorda vi har og pleie den godt. 

Det viktigste vi kan gjøre er å ta jordvern på alvor. Det må bli slutt på å bygge fotballbaner og kjøpesentre på matjorda vår. Matjorda trenger et sterkere juridisk og økonomisk vern.

Vi må også utnytte muligheten for arealuavhengig matproduksjon. Eksempler på dette kan være tradisjonelle veksthus, vertikal produksjon i industribygg, insekter, dyrking av kjøtt og melkeproteiner uten bruk av dyr og utnytte mulighetene i havet. 

Mye er usikkerhet og vi har lite erfaring med flere av disse nye produksjonsmetodene, men det er viktig å være åpen for alternative produksjonsformer. 

Les mer: Vi må bruke planetens arealer mye smartere

3. Sunnere kosthold

Sunnere kosthold vil ikke bare redusere utslippene, det vil også forbedre folkehelsen.

Likevel er det mange i landbruket som ikke liker dette punktet, da de leser lavere kjøttforbruk.  

Det er ikke til å stikke under en stol at hele verden ikke kan spise like mye kjøtt som vi gjør i den vestlige verden. Vi bør derfor redusere kjøttforbruket noe. 

Det betyr ikke at vi skal slutte å spise kjøtt, men at det kjøttet vi spiser må være bærekraftig produsert.

Kua, sauen og geita er viktig for de gjør oss i stand til å utnytte de enorme gressarealene i Norge og resten av verden. Gress vokser som oftest på arealer som er lite egnet til korn, grønnsaker og annen planteproduksjon. 

Prognoser viser at kjøttforbruket på globalt vil øke frem mot 2030. Spesielt stor forventes økningen å være i Afrika. Flere folk og mer velstand gir økt animalsk konsum.

Heldigvis er det en voldsom teknologiutvikling på gang. Klimateknologi i jordbruket må fremelskes. Uten ny teknologi er det i realiteten utopisk å se for seg at verdens matproduksjon tar vesentlige klimakutt.

Les mer: En politisk satsing på sunn og trygg mat vil spare oss for milliarder

4. Mindre matsvinn

Ærlig talt. Vi må slutte å kaste mat. 

Muligens vil det hjelpe å få en matkastelov, men den viktigste endringen ligger i våre holdninger til mat.

Mat er for verdifullt til å ende opp som avfall og forurensning. Det er et kollektivt og personlig ansvar for oss alle.

I tillegg til FNs fire punkter, har vi kommet opp med noen til: 

Bedre fôring

Det foregår en rekke forskningsprosjekter som går på fôr.

Det er mulig å bytte ut dagens ingredienser med andre typer råvarer som blåskjell, tang og tare, skog og insekter. 

Ved å bytte ut ingrediensene, vil vi kunne produsere mer norsk fôr som vil redusere transport.

Nye kilder til fôrråvarer, og da særlig kilder til protein, er viktig for å forhindre at dyra og fisken fôres med mat mennesker med fordel kunne spist direkte fra åkeren. 

Det er mulig å avle på metanutslipp

Norske avlsorganisasjoner har avlet frem husdyr som er robuste, har god helse, god fruktbarhet og utnytter fôret svært effektivt.

Det sparer oss for mange tusen tonn med klimagassutslipp årlig.

Godt avlsarbeid bidrar også til at gris og fisk trenger stadig mindre fôr for å bli slakteklar.

Om de globale avlsorganisasjonene tenker i samme baner, fremfor å bare vektlegge høyest mulig produksjon, vil vi se lavere utslipp også globalt. 

Ifølge avlsorganisasjonen Geno, som står bak den norske kua Norsk Rødt Fe, er faktisk klimagassutslipp noe det går an å avle på! Også Norsk Sau og Geit har tall som sier det samme på småfe. 

Gjør gjødsla utslippsfri og mer effektiv  

Det finnes flere tiltak som vil redusere utslippene fra gjødselhåndtering.

I følge landbrukets klimaplan vil bedre bruk av gjødsla kunne redusere over 600 000 Co2-ekvivalenter frem til 2030.

Tiltak kan være bedre presisjonsspredning, bedre lagring – og spredetidspunkt.

En løsning som gjør gjødsla ikke bare mer effektiv, men også reduserer klimagassutslippene fra melkeproduksjon med omtrent 30 prosent, er teknologien til N2 Applied.