Bærekraftig matproduksjon

En politisk satsing på sunn og trygg mat vil spare oss for milliarder

Sunn, trygg og ren mat er helt avgjørende for en god folkehelse. Likevel går utviklingen feil vei.

Vi blir stadig sykere og tykkere. 

I dag lønner det seg å produsere maten billigst mulig.

Billig mat er ikke nødvendigvis ensbetydende med dårlig mat. Men ofte er det det. 

Mat stappet full av salt, fett og sukker er vesentlig billigere enn rene råvarer.  Bare ta en tur på butikken og se selv. 

Vi har en felles helse med jord, planter, dyr og natur 

Å be folk om å spise mer fisk og grønnsaker er en god start, men for naivt om vi skal la det være med det. 

Hva vi spiser er bare siste ledd i en lang rekke prosesser som påvirker helsa vår. 

Helsa vår er sterkt knyttet til kvaliteten på maten og måten den produseres på. 

I praksis er mennesker, dyr, planter og mikrober nært bundet sammen i en felles helse. 

Resistente bakterier liker både mennesker og dyr  

Når sameksistens mellom mennesker og natur blir testet ut på uheldige måte, utvikles smittestoffer og ugunstige miljøer.

Dette truer livene til mennesker, men også planter, dyr og mikrober. 

Koronapandemien er et velkjent eksempel.

Noen skulle kose seg med litt flaggermus til middag og tre måneder senere er barnehager og skoler i Norge stengt. 

Et annet mindre kjent, men langt farligere eksempel er antibiotikaresistente bakterier. 

I mange land er det vanlig å bruke antibiotika i husdyrproduksjonen for å hindre dyr fra å bli syke. Samtidig har humanmedisinen ukritisk brukt for mye antibiotika i behandling av folk .

Om vi ikke begynner med å bruke antibiotika riktigere så vil vi stå overfor et gigantisk helseproblem. 

Les mer: Problemet med antibiotikaresistens viser at dagens matsystem ikke fungerer

Vi kan ikke ignorere jordhelsa 

Samtidig som vi spiser mer næringsfattig mat, har også næringen i jorda blitt redusert. 

Vi har glemt at også matjorda har en helse vi må ta vare på. 

Dagens moderne jordbruksmetoder har vært effektive, men på sikt har vi utarmet jorda.

Vi er nå avhengig av å tilføre stadig mer innsatsfaktorer for å lykkes med avlingene. 

Ved å drive matproduksjon på en måte som fremmer jordhelse, vil vi også fremme vår egen helse. Og som en bonus, vil vi også lagre mer karbon i jorda. 

Preventive tiltak er billige tiltak  

Et langt bedre sparetiltak enn ostehøveltkutt er preventive tiltak.

Det er billigere om vi bare blir mindre syke. 

Det som haster mest først, Regjeringen bør sette i gang er et internasjonalt arbeid for en mer bærekraftig bruk av antibiotika globalt. Slik kan vi stoppe resistenspandemien før det er for sent. 

Jord- og plantehelse bør derretter premieres. 

Tiltak for å øke investeringsevnen inn i ny teknologi og virkemidler som reduserer innsatsfaktorer i matproduksjonen er veldig lurt. 

Det kan være presisjonsteknologi som reduserer bruken av kjemiske plantevernmidler eller biologisk plantevern. 

Slike tiltak vil bedre jordhelsen, noe som igjen kan gi positive effekter på helsen til planter, dyr og folk.

Så var det dette kostholdet da

Det er viktig at staten tar et større ansvar på å få folk til å spise sunnere. Ikke bare ved informasjonskampanjer, men reelle tiltak. 

Et konkret tiltak som gang på gang blir strøket ut av budsjettene er å satse på skolemat.

Men, å la barn og ungdom vokse opp på sjokomelk, nudler og skoleboller er kjempedyrt! 

En ting er den fysiske helsa til barna våre, men forskning viser at maten vi spiser påvirker også vår mentale helse. 

Både vår fysiske og mentale helse påvirker igjen vår evne til å yte på skole og jobb. 

Hvilken elev tenker du har de beste forutsetningene for å gjøre det bra på norskprøven?

Hun som har fått et varm og næringsrikt måltid eller han som har kjøpt seg skolebolle og Pepsi Max på Kiwi i storefri? 

Nettopp. 

Det handler om hele 154 milliarder kroner årlig  

I følge Helsedirektoratet er den samfunnsøkonomiske gevinsten av å følge kostholdsrådene  hele 154 milliarder kroner årlig. 

Å spise sunnere vil ikke bare spare helsebudsjettene for milliarder, men vi vil også redusere sykefraværet og uførhet. 

Å gi alle statlig og kommunalt ansatte et godt kantinetilbud, bør også være med på tiltakslista.

Det samme gjelder sykehus, sykehjem, barnehager og alle andre mennesker som stat og kommune har et ansvar for. 

Det lønner seg å satse på maten  

Vi vet at dårlig mat er dårlig for helsa. Vi vet at dårlig mat koster staten milliarder årlig. 

Regnestykket er så enkelt at selv folk med dyskalkuli skjønner det. Å satse på sunn og trygg mat lønner seg. Fra produksjon til konsum. 

I tillegg så vil hver enkelt av oss leve bedre og lengre. Det er en god deal!